– Litt av utfordringen var også å få det til å fungere her i nord, med mørketida, sier arkitekt Odd Karl Steinsvik til Dagbladet.
Steinsvik er mannen bak syv nybyggede passivhus i prosjektet ”Passivhus ved Storelva” på Nedre Storvollen i Tromsø.
Energibruken er bare på 60 kWt/m2/år. Husene oppvarmes av jordvarme-kollektor, dagslys og personvarme. En solvarmekollektor forvarmer bruksvann. Midt på vinteren er sola borte. Da må det spes på med annen varme.
Voldsom miljøgevinst
Kjetil Fjellheim bor i rekkehusene, og sier at strømregningen hans har gått ned fra forrige stedet han bodde, fra 28 000 kroner til bare 1500 kroner i kvartalet.
– Hvis alle levde sånn, ville vi fått en voldsom miljøgevinst, bare ved å bo, påpeker han. Kona Karen var først skeptisk til å flytte hit.
– Men nå er jeg blitt helt forelsket i dette stedet. Nå tror jeg ikke jeg kan bo i noe annet enn passivhus, sier hun.
Internasjonal oppmerksomhet
Storelva-husene bygger på prototypen i-BOX 120. i-Box 120 var et selvbygger- og læringsprosjekt for å utvikle et konsept for en lufttett, fuktsikker og kuldebro-fri ytterveggskonstruksjon basert på massivtre.
Steinsvik Arkitketkontor fikk mye oppmerksomhet internasjonalt for prototypen og arkitekter og studenter kom langveisfra for å se på huset. Nå er den blit til de syv rekkehusene ved Storelva og fire til i Doktordalen.
Arkitekten selv og bor i ett av husene. Ikke alle er solgt, men alle er bebodd.
Frisk luft og varme
Betegnelsen passivhus oppsto i Tyskland. Passivhus bruker omtrent 25 prosent av energien i tradisjonelle boliger som følge av krav til isolasjonsverdier for yttervegger, tak og gulv. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning på ventilasjon, og vindusflater mot sør.
En balansert ventilasjonssystem distribuerer friskluft og varme dit den trengs. På den måten kan solvarme eller kroppsvarme omdannes til vannbåren varme i gulv, eller varmtvann til vaskemaskinen.
