For første gang er det foretatt en uavhengig kartlegging av den bygningsmessige tilstanden til alle landets eldre sykehjem og døgnbemannede omsorgsboliger. Landets kommunepolitikere har en stor regning i vente: 37 milliarder kroner.
Den dusjen kan ikke brukes, forklarer Camilla Marie Andersen. Hun er daglig leder på Lambertseter Alders- og sykehjem i Oslo. Det er Aftenposten som skriver dette og er på besøk.
Avisen beskriver videre at hun står inne på det knøttlille badet til Anna Sofie Dahl, som bor i den gamle aldershjemsfløyen på institusjonen.
Beboerne kan ikke dusje på eget bad av frykt for vannskader. Når Dahl skal dusje, må hun ut i den trange korridoren og inn på fellesbadet. Der troner et forhistorisk badekar midt i rommet. Det brukes heller ikke lenger, men ved siden av badekaret står det en dusjstol de eldre kan benytte når de vil ta en dusj.
For første gang er det foretatt en uavhengig kartlegging av den bygningsmessige tilstanden til alle landets eldre sykehjem og døgnbemannede omsorgsboliger.
Kartleggingen, som er foretatt av Rambøll på oppdrag fra KS og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, avdekker en rekke urovekkende forhold om forfall.
Rambøll har henvendt seg til alle landets kommuner og fått svar fra drøyt halvparten. Med dette utgangspunktet er beregningene foretatt. I tillegg har de foretatt noen dybdeintervjuer for å få forklaringer om bl.a. årsaken til forfallet.
Det er bare bygg oppført før 1998 som er kartlagt. Dette året ble en handlingsplan for eldreomsorgen startet opp. Bygg som er oppført etter den tid har KS og Husbanken forholdsvis god oversikt over.
Seks hovedkonklusjoner:
- Drøyt halvparten av de 13.300 heldøgns omsorgsboligene og 24.000 institusjonsplassene som er bygget før 1998 er i brukbar tilstand.
- Resten må gjennomgå store oppgraderinger eller saneres. Pris: ca. omtrent 37 milliarder kroner eks. moms.
- Rambøll anslår at 3500 omsorgsboliger og 4550 sykehjemsplasser må saneres og erstattes av nybygg i løpet av de neste ti årene.
- Vedlikeholdet er mangelfullt og i noen kommuner helt fraværende. Dette skyldes ikke bare knappe ressurser, men noen steder også bevisst nedprioritering bl.a. fordi den statlige støtteordningen tilsier at det lønner seg å bygge nytt.
- Praksisen i flere kommuner er derfor å spare penger gjennom å begrense vedlikeholdet og bruke bygningen til den må rives, for deretter å bygge nytt.
- Det er oftest langt mer kostnadskrevende å benytte en 30 gammel bygning enn en ny. Årsak: endrede brukerbehov og nye omsorgsfilosofier.
Landets kommunepolitikere har en stor regning i vente: 37 milliarder kroner, påpeker Aftenposten og skriver at tusenvis av sykehjemsplasser forfaller.
