Økte strømpriser kan forklare økningen
At varmepumpe har blitt mer populært de siste årene har sammenheng med at strømprisene har steget mye etter 2000. Mens vi historisk sett har vært vant til noen av de laveste strømprisene i Europa, betalte vi fra 80 øre og opp mot 1 krone per kWh for strømmen i årene 2008-2010. Dette er på omtrent samme nivå som i andre europeiske land.

Varmepumpe kan gi økt strømforbruk
I undersøkelsen om energibruk i husholdningene for 2009 ble det blant annet stilt spørsmål knyttet til husholdningenes subjektive vurdering av effekten av varmepumpen. Rundt 11 prosent hevder at de har økt strømforbruket etter å ha fått seg varmepumpe, mens 22 prosent sier at de ikke har merket noen endring. Rundt 58 prosent sier at de har redusert strømforbruket sitt, mens de øvrige ikke har svart.

Datamateriale fra husholdningenes nettleverandør over strømforbruket for årene før og etter installering av varmepumpa viser at rundt 40 prosent har økt sitt strømforbruk, mens 60 prosent har redusert det. Tallene er korrigert for temperaturforskjeller. Materialet viser også at noen av de som hevder at de har redusert strømforbruket sitt, faktisk har økt det. Dette kan skyldes at folk flest ikke har så god oversikt over strømforbruket sitt.

Resultatene fra elverkene viser imidlertid at strømsparingen ved installasjon av varmepumpe varierer veldig blant folk. Noen sparer mye, mens andre altså øker strømforbruket, og derfor blir gjennomsnittlig strømsparing begrenset. Det bør nevnes at det er en viss usikkerhet i resultatene for strømforbruk før og etter installasjonen.

Varmepumpe endrer adferden i husholdningene
Det kan være ulike grunner til at strømforbruket øker, eller ikke endres noe særlig, når man får seg varmepumpe. For det første er det mange som reduserer bruk av ved eller olje fordi varmepumpe er mer lettvint, og siden strøm til oppvarming i praksis blir billigere. Rundt 55 prosent sier de bruker mindre ved enn før, mens rundt 7 prosent sier at de bruker mindre olje. Endring i adferd har også betydning. Omtrent 25 prosent sier de har økt innetemperaturen, mens 33 prosent sier at de varmer opp flere rom enn før. Om lag 25 prosent bruker den til kjøling om sommeren. Svarene tyder på at mange ønsker å øke innekomforten når de får seg varmepumpe. Effekten av at strøm til oppvarming teoretisk sett blir billigere når man får seg varmepumpe, bidrar trolig til dette.

 

Forskjeller i effekt etter ute- og innetemperatur
Ute- og innetemperatur har også stor betydning. Jo varmere man har det inne, og jo kaldere og fuktigere det er ute, jo dårligere er effekten. Det ser ut til å være en tendens til at de som bor i varmere strøk har bedre effekt av varmepumpa, enn de som bor i kaldere strøk. Ellers kan manglende vedlikehold og service bidra til at varmepumpa mister effekt over tid.

Om ikke strømforbruket nødvendigvis er noe særlig lavere hos husholdninger med varmepumpe enn andre, så viser resultatene at forbruk av ved og olje er en god del lavere hos de som har varmepumpe enn de som ikke har det. For boliger over 150 kvadratmeter var den totale energibruken hos husholdninger med varmepumpe 11-12 prosent lavere enn hos de som ikke hadde varmepumpe i 2009. Spesifikt energiforbruk per kvadratmeter var rundt 15 prosent lavere. Forskjellen skyldtes først og fremst lavere forbruk av ved og olje, mens strømforbruket var nokså likt.

Energibruken går stadig nedover
Den totale energibruken per husholdning var om lag 20 400 kWh i 2009, noe som er rundt 3 prosent lavere enn i 2004, og 10 prosent lavere enn i 1993.

Forbruk av olje har gått mest ned, med en reduksjon på 46 prosent fra 2004. Oljeforbruket per husholdning utgjorde ikke mer enn om lag 845 kWh per husholdning, som er rundt 4 prosent av vårt totale energibruk. Strøm er vår viktigste energikilde og står for rundt 78 prosent av energibruken, mens ved står for om lag 17 prosent.

Tall for energibruk i husholdninger i den årlige energibalansen viser også en markert nedgang i forbruk av olje, og et strømforbruk på rundt 16 000 kWh per husholdning i 2009. Forbruket per husholdning har hatt en nedadgående trend siden midten av 1990-tallet, trolig på grunn av høyere krav til isolasjon i nyere boliger. Folk i nye boliger oppgir i større grad at isolasjonen i boligen er god, enn de som bor i eldre boliger. Økte energipriser gir dessuten folk motivasjon til å spare energi.

 

Temperatur har betydning
Det har dessuten vært varmere enn normalt stort sett hvert år siden slutten av 1980-tallet. I 2009, 2006 og 2004 var temperaturen henholdsvis 1, 1,8 og 1,3 grader over normaltemperatur for perioden 1961-1990. Hvis temperaturen i 2009 hadde vært som normalt, så er gjennomsnittlig forbruk beregnet til å være om lag 21 000 kWh. Energibruken er ikke temperaturkorrigert for tidligere årganger, men man kan anta at temperaturkorrigert forbruk også ville vært høyere.

Stor variasjon i energibruk mellom ulike boligtyper
Energibruken varierer mye mellom ulike bolig- og husholdningstyper. Husholdninger i enebolig og våningshus bruker langt mer energi enn de som bor i en blokkleilighet. I 2009 var gjennomsnittlig energibruk i en enebolig på rundt 25 700 kWh. I et våningshus (bolig på gårsbruk) ble det i gjennomsnitt brukt rundt 30 600 kWh, mens det i en blokkleilighet ble brukt bare om lag 10 500 kWh. Dette har sammenheng med større areal i frittliggende boliger, at det ofte er flere personer som bor der. Energibruken per person er imidlertid også en god del høyere i eneboliger og våningshus enn i blokkleiligheter, noe som blant annet har sammenheng med at det er større areal per person. Dessuten er det flere yttervegger i frittliggende boliger og dermed større varmetap enn i blokkleiligheter hvor det er andre boliger omkring.

Det høye energibruket i våningshus kan også ha sammenheng med at de gjennomgående er gamle. Rundt 34 prosent av våningshusene i utvalget er bygd før 1931. Gjennomsnittlig byggeår for våningshus er 1936, mens det er rundt 1970 for andre boliger.

Det brukes mest energi i Hedmark og Oppland
Det brukes mest energi i Hedmark og Oppland, med et gjennomsnittsforbruk på rundt 26 600 kWh i 2009. Det skyldes at det er kaldere her enn i resten av landet og folk har relativt store boliger. Det er også her det brukes mest ved. En husholdning i Oslo bruker i gjennomsnitt minst energi, med 14 500 kWh i 2009, noe som har sammenheng med at det er flere enslige her, og mye blokkbebyggelse. Gjennomsnittlig boligareal i Oslo for husholdningsundersøkelsen for 2009 var 85 kvadratmeter, mot 119 kvadratmeter på landsbasis. Dessuten er det noe mildere i Oslo enn i mange andre landsdeler.

 

Færre husholdninger har oljeovn
Andel husholdninger som har enten oljeovn eller kombinert ovn for olje og ved har gått noe ned, fra rundt 19 prosent i 2006 til 14 prosent i 2009. Andelen som har ren oljeovn har gått ned fra 16 til 5 prosent. Rundt 72 prosent har mulighet til å fyre med ved, enten i kombinert ovn eller ren vedovn. Denne andelen har ligget nokså stabilt over tid. For frittliggende boliger er det over 90 prosent som har mulighet til å fyre med ved. Av de som har varmepumpe er det om lag 17 prosent som har luft-luft-varmepumpe, mens knapt 2 prosent har annen type basert på varme fra berg, jord, vann. Om lag 8 prosent har felles eller egen sentralfyr, og denne andelen har vært nokså stabil de siste årene. Rundt 15 prosent brukte varmepumpe til hovedoppvarming i 2009, mens rundt 48 prosent bruker elektriske ovner som hovedoppvarming. Internasjonale sammenligninger viser at nordmenn er de som bruker mest strøm per person, noe som skyldes at vi bruker mer strøm til oppvarming. I andre nordiske land er det mer vanlig å bruke fjernvarme.

Temperaturkorrigering
Energibruken per husholdning er temperaturkorrigert ved å gange temperaturavhengig energiforbruk med normalgraddagstallet i husholdningenes bostedskommune for perioden 1971-2000, og dele på det faktiske graddagstallet i kommunen i 2009. Dette er samme metode som benyttes av blant annet IEA og Enova.

Vi har antatt at all energi utenom strøm går til oppvarming, mens for strøm har vi beregnet oppvarmingsandelen. Vi har antatt at 50 prosent av total energiforbruk går til oppvarming, og justert andelen strøm til oppvarming ut fra husholdningens øvrige energiforbruk, slik at andelen energi til oppvarming blir 50 prosent. Se tabell 5 for mer informasjon om graddagstallene.

Kilde: SSB