Det er fasit fra en konferanse på Gardermoen sist uke hvor representanter for næringsliv og organisasjoner drøftet energieffektivisering i bygg. Møtet er en oppfølging av Arnstad-utvalget som i august overleverte en rapport til Regjeringen om halvering av energibruken i bygg innen 2040.

- Det er avgjørende med påvirkning for å tvinge frem politisk handling. Bransjen ønsker raske tiltak og incentiver slik at leverandører, eiere og leiere kan ta energivalg som reduserer klimautslippene, sier administrerende direktør Runar Hansesætre i Schneider Electric som tok initiativ til konferansen.

Energi spart vil alltid være bedre enn energi produsert, i følge r Hansesætre som mener en holdningsendring må på plass hos landets 2,8 millioner byggeiere for å nå de ambisiøse målene.

Bygg står for rundt 40 prosent av landets energiforbruk, rundt 80 TWh, som skal ned til 40 TWh innen 2040 hvis Arnstad-utvalget og bransjen får det som de vil.

- Vår bransje kan fokusere kraftigere på løsninger som vil gi kundene mer effektiv energibruk og lavere kostnader. Samtidig gir vi et bidrag til å løse den nasjonale og globale energi- og klimakrisen, sier Hansesætre.

Den store utfordringen er energieffektivisering av eksisterende bygg, som i de neste ti år vil stå for mer enn 90 prosent av dagens energibruk, mener Hansesætre.

- Får man ikke i stand tiltak på dette området, er det ikke mulig å redusere så mye og så raskt som myndighetene ønsker, sier han.

Blant forslagene fra bransjemøtet:
- Økt press for raskt å få politisk handling på mål og tiltak i Arnstad-rapporten
- Raskere revidering av tekniske forskrifter for å innføre strengere krav til energieffektivisering
- Revidere tilknytningsplikt og prisnivå på fjernvarme, samt øke konkurransen i fjernvarmenett
- Det må utvikles mer teknologinøytrale løsninger slik at kundene ikke låses på ikke-standardiserte løsninger som kan være dyre å utvide og endre
- Bedre samordning av tekniske forskrifter med støtteordninger fra Enova
- Bedre samhandling og felles plattform for energi og miljø i hele byggebransjen
- Holdninger må endres i alle ledd i næringen og kompetansen om energieffektivisering må økes
- Energi og miljø må inn i yrkesutdanning og kompetanseutvikling
- Krav til energioppfølgingssystemer i alle næringsbygg
- Klare og mer tydelige oppfølging, som for eksempel kontrollordninger for energieffektivitet og aktive tilsynsorganer
- Sterkere krav til energinivåer for alle typer bygg, også ved rehabilitering av eksisterende bygg
- Fremme systemer og konsepter som løfter frem norsk innovasjon på området
- Endring av husleieloven og leiekontrakter slik at lønnsomme energiinvesteringer kan gjøres av utleier, også i bygg med eksisterende leietakere med løpende leiekontrakter
- Etablere miljø- energiledelse i alle virksomheter
- Innføre skattefradrag for energiinvesteringer
- Utvikle standardkontrakter for energieffektivisering (EPC-kontrakter)
- Utvikle forretningsmodeller hvor selskaper kan ta over energiansvaret for kundene i sin helhet
- Innføring av hvite sertifikater
- Innføring av mer sjablongstøtte fra Enova og virkemidler på tiltak som er enkle å innføre
- Utvikle entrepriseformer og innkjøpsprosesser som prioriterer energieffektivisering
- Eventuelt økt elavgift skal fases over til støtteordninger for energieffektivitet
- Offentlig sektor må gå foran i utviklingen, blant annet gjennom å stille krav til energieffektive bygg ved inngåelse av leiekontrakter