Bygninger er omgitt av mange energikilder, som solvarme, spillvarme fra kraftverk eller industri, og omgivelsesvarme i jord, sjø og luft. Denne energien er det i praksis ikke mulig å omdanne til strøm – men den kan brukes til å varme opp bygninger.
Forutsetningen er at bygningene har vannbåren varmedistribusjon, og helst med lav temperatur. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) definerer lavtempererte anlegg som 60 °C eller lavere i veilederen til de nye energikravene i teknisk forskrift.

Solvarme eller varmepumpe

Varme fra sola kan utnyttes direkte via solfangere til å varme opp bygninger. Alle andre energikilder i omgivelsene krever i praksis varmepumper. – Med mindre det handler om høytemperert spillvarme fra smelteverk eller lignende, trenger vi varmepumper. Verken sjø, luft eller vann har temperatur på et nivå som vi kan utnytte direkte, fastslår Vidar Havellen, fagspesialist kulde- og varmeteknikk i Norconsult. Varmepumper er også en forutsetning for å utnytte overskuddsvarme fra serverrom eller andre prosesser inne i en bygning. – Nå finnes det et ganske bra utvalg av varmepumper som leverer opp til 60-65 °C, så 60 °C er en grei grense, sier Havellen. Men i forhold til effektiviteten i varmeanlegg kunne grensa gjerne vært lavere.

Lavere temperatur gir høyere gevinst

For både varmepumper og solfangere gir bedre uttelling jo lavere temperatur de skal levere ut i et varmeanlegg. En veldig viktig faktor i et varmepumpeanlegg er temperaturløft: hvor mye varmepumpa må heve temperaturen fra energikilden (luft, vann, jord og berg) for å levere varmtvann med riktig temperatur. – Jo lavere temperaturløft, jo høyere effektfaktor (COP) får vi. For hver grad temperaturløftet synker, øker effektfaktoren med 2 til 3 %, forklarer David Zijdemans, fagdirektør i Skarland Press med boka Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer på samvittigheten. Resten av artikkelen kan du lese på lavenergiprogrammet. klikk her Kilde: Laveneriprogrammet.