I går presenterte Eiendom Norge i samarbeid med Eiendomsverdi AS og Finn.no fersk statistikk for fritidsboligprisstatistikk for fjellhytter, sjøhytter og innlandshytter i første halvår 2024.

Prisene for fritidsboliger falt med 0,6 prosent i første halvår 2024. Den typiske fritidsboligen i Norge koster nå 3.210.967 kroner.

I første halvår 2024 ble det solgt 2 600 hytter i Norge – en økning på 8,7 prosent fra samme periode i 2023.

Prisvekst på fjellet, prisfall ved sjøen
- Det verste synes nå å ligge bak oss i hyttemarkedet, og særlig for sjøhyttene som gjennom 2022 og 2023 har fått gjennomsnittprisene korrigert tilbake til 2021-nivå. For fjellhyttene og innlandshyttene derimot har gjennomsnittprisene steget så langt i 2024, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Fjellhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3 498 164, opp 3,8 prosent fra 2023.

Sjøhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3 457 321, ned 7,8 prosent fra 2023.

Innlandshyttene hadde en gjennomsnittspris på 1 903 051, opp 7,4 prosent fra 2023.

- Både i kroner og prosent er det sjøhyttene som har hatt det største prisfallet. I 2022 målte vi gjennomsnittprisen for en sjøhytte til over 4 millioner. Nå ligger gjennomsnittsnivået for både fjellhytter og sjøhytter tilnærmet likt, sier han.

Selges fortsatt mange dyre hytter

Under pandemien skjedde et skift i antall omsetninger av hytter til en pris over 5 millioner. Dette segmentet har nesten doblet seg i omfang siden før pandemien.

- Antall transaksjoner over 5 millioner holder stand, og det er i første halvår solgt 390 hytter til over 5 millioner. Det er en økning på 6,8 prosent fra i fjor. Det er en økning i hyttene mellom 5 og 15 millioner, mens det er solgt færre av de aller dyrest over 15 millioner, sier han.

Flest omsetninger i Trysil, Vinje og Hol

I første halvår 2024 ble det omsatt 2 600 hytter i bruktmarkedet, hvor av 1 300 var fjellhytter, 851 var sjøhytter og 449 var innlandshytter.

Det var flest omsetninger i Trysil, Vinje og Hol kommune.

- I Trysil var en av fire hytter kjøpt av en utenlandsk statsborger, og her har mengden utenlandske kjøpere økt de siste to årene. I landet for øvrig er antall utenlandske kjøpere en så liten andel av totalomsetningen at det vanskelig si om dette utgjør en trend, sier Lauridsen.

Kystkommunene Vestby (9 433 333), Færder (7 929 286) og  Kragerø (6 763 696) var kommunene med de høyeste fritidsboligprisene ved sjøen.

Dyrest av fjellkommunene var Ringebu (7 507 691), Øyer (6 361 140) og Hemsedal (5 768 688).

Økt salgstid og større prisavslag

I gjennomsnitt tok det 125 dager å selge en fritidsbolig, mens den typiske formidlingstiden var på 54 dager.

- Salgstiden øker fra fjor, og den har også økt sammenlignet med pandemiårene 2021 og 2022. Nå er salgstiden tilbake prepandemisk nivå, og det er dette nivået er som er den historiske normalen i fritidsboligmarkedet, sier Lauridsen.

- I snitt må selgere akseptere er avvik fra prisantydning til solgtpris på 3,2 prosent. Også dette er i tråd med hvordan det har vært historisk. I sum er fritidsboligmarkedet friskmeldt, og det er lite sannsynlig vi skal tilbake til de ville tilstandene i hyttemarkedet vi opplevde under pandemien. Fremover tror vi hyttemarkedet vil utvikle seg stabilt, avslutter Lauridsen.