Denne løsningen begrunnes med at det er viktig for fjernvarmeverket å få så lav returtemperatur som mulig tilbake til fjernvarmeverket. Slike anlegg er valgt på de mange store og små bygg, som oftest der hvor det er fjernvarmetilkobling og fjernvarmeleverandøren forlanger ∆T på 30 ºC.
– De matematiske beregningene bak slike radiatoranlegg er gode nok, men i praksis blir det problemer, sier Svein Marienborg i Inva Engineering AS, et ingeniørfirma som er spesialister på innregulering av vannbårne energianlegg.
– Alle radiatoranlegg må innreguleres for å få en jevn og riktig varmeavgivelse fra alle de forskjellige radiatorene. I en radiator begrenser en den sirkulerte mengden ved å justere ventilåpningen hvor vannet strømmer gjennom. Derved legger en inn en fast motstand avhengig av hvor mye vann som skal sirkulere gjennom radiatoren (eller hvor mange watt radiatoren skal avgi). I tillegg har vi fått ny TEK 2007 som medfører at radiatoreffekten i de enkelte rom blir enda lavere (- enda mindre vannmengder)
– Problemet blir tydelig når man ser litt nærmere på vannmengdene som brukes, fortsetter Marienborg. – Med en 1000 watts radiator og ∆t 20 ºC, som er mye benyttet, får du en sirkulert vannmengde på 0,012 liter per sekund. Det tilsvarer 43 liter i timen. Med ∆t 30 ºC, er det 0,008 liter per sekund. Det gir 28 liter i timen.
Dette er handterbart og pleier å fungere greit.
1000 watts radiatorer er kanskje vanlige i leiligheter, men et cellekontor trenger bare cirka 250 watt. Med ∆t 30 ºC blir det 0,0019 liter/sekund, eller ca 7 liter i timen som skal sirkulere gjennom radiatoren. Da blir det virkelig vanskelig, for 0,0019 liter er ca 2 milliliter, som en liten vaksinesprøyte, sier Marienborg. – For å få et bilde av hvor lite det er, kan du sette en bøtte under springen og se hvor mange drypp som skal til for å fylle den med 7 liter på én time.
– Problem når en skal innregulere vannmengdene er begrensningen i hvor mye vann som kan renne gjennom. I ventilen er det en sleide som flyttes, slik at åpningen i ventilen endres. Når vannmengden blir liten blir åpningen også liten. Den minste partikkel eller luftboble som følger med vannstrømmen kan lett stoppe i ventilen og hindre vanngjennomstrømmingen. Det går greit i starten, når vannet er rent, men når du skal presse skittent vann med partikler gjennom åpninger på størrelse med et ”flatbanket fluehår”, må det stoppe før eller senere.
– Matematikken er ganske så enkel, og ved å benytte stor ∆t får vi en liten vannmengde, men i VVS-faget har vi ikke utstyr som er egnet til å regulere så små vannmengder som vi da må arbeider med. Ofte eller en tid blir det lett driftsproblemer med disse anleggene. Da må vi inn, åpne forinnstillingen i håp om at rusk og partikler ”spyles” bort, og satse på at det holder et par år til. Det skal ikke mange slike inngrep til før driften av anlegget blir kostbart.
Nå har riktignok ventilleverandørene begynt å produsere ventiler beregnet på små mengder, men fortsatt er det et stykke igjen til at vannet som sirkulerer er rent. Derved ser en også nødvedigheten av å ha filter med liten maskevidde i slike anlegg. Og med små vannmengder er det enda viktigere å innregulere disse anleggene.
Det hadde nok vært bedre om en gikk den andre veien. I stedet for å velge ∆t 30ºC hadde
det vært bedre å velge ∆t 10 ºC. Basert på 22 års erfaring med innregulering er ∆t 20 ºC det
meste vi anbefaler, men tommelfingerregelen er lett; Dess mindre effekter - jo mindre ∆t.
Inva Engineering AS selger tjenester til rørleggere, og byggherrer og forvaltere. I tilegg til å utarbeide driftsinstrukser er det hovedsakelig innregulering og oppstart av vannbårende energisystemer som er vår nisje forteller Svein Marienborg. – Vi arbeider også mye med problemløsninger og kaller oss gjerne funksjonsentreprenør. Vi kan går inn i et prosjekt og ta ansvaret for at alt fungerer – pumper, automatikk, vann mengder – vi foretar i realiteten sluttkontrollen. Da er det en fordel at vi ikke har levert anlegget, og er helt uhildet.