- Vi går sagte frem, helt bevisst. Vil føle oss frem, og har underveis fulgt noen to år gamle anlegg. Og de funker.

- Allikevel er det stor interesse for denne typen energiproduksjon, og det kommer etter hvert. De som ringer oss har 100 spørsmål. Derfor er vi litt tilbakeholdne på hvor mye tid og krefter vi skal bruke. Som oppfinner er det bedre å være nummer 2 eller tre, ikke først ute, fastslår Øverås (Bildet il høyre).

Han forteller at Veluxnå går vi inn i to prosjekter hvor blant annet SINTEF er med. Men det er langt frem, mener han.

- Sammen med Byggforsk og NTNU skal vi i år være med og bygge vårt første aktivhus hvor solfangere i takvinduene er integrert.

Også med Bauer Energi og LG-System er det et samarbeid, men Øverås understreker at Velux er en vindusleverandør, og ikke i VVS-bransjen. Men, mener Øverås, solfangere i kombinasjon med takvinduer kan etter hvert bli et tilleggsprodukt fra VELUX Norge.

I salgskanalen for solfangeranlegg ønsket Velux først og fremst bedrifter med rørlegger- og tømrerkompetanse fordi slike takvinduer er annerledes enn de vanlige takvinduene som bedriften produserer.

- Vi har ikke tidligere markedsført solfangeranleggene aktivt her i Norge. Men teknikken er velprøvd og solgt av Velux i mange andre land, sier Øverås. Et komplett solfangeranlegg omfatter både solfanger, styreenhet, varmtvannsbereder og nødvendig rørmateriell.

Han innrømmer at det er en del tvil i Norge rundt solfangeranlegg, men Ifølge Øverås kan anleggene ved gode forhold dekke inntil 70 prosent av energibehovet til varmt vann i boligen. Mens anbefalt takvinkel ligger et sted mellom 30 og 60 grader, oppnås den optimale effekten i et sørvendt tak med ca 45 graders vinkel.

Solfangerpakkene fra VELUX er tilpasset husholdninger av ulik størrelse, og har varmtvannsberedere på henholdsvis 200, 300 og 400 liter. De passer for familier på to, fire eller seks personer, men det er også mulig å bygge større anlegg.

- Det har vært passivhus i Norge i 20 år, men det går på å isolere. I vår terminologi liker vi bedre å bruke aktivhus-begrepet. Vi vet at vinduer er dårlige energisparere. Det vi snakker om her er ytterkledning som energikilde og som utnytter lyset. Lys er energi. Vi produserer vinduer som ligger på taket, og med et vannbåret system som blir en del av takvinduene.