Dette skriver Rambølls Arne Fredrik Lånke, Ferry Smits og Frode Holthe i et debattinnlegg i Teknisk Ukeblad (TU) denne uken her.

På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet har Rambøll i samarbeid med Inger Andresen hos Link Arkitektur utredet sentrale elementer rundt energibruk i nye bygninger og gitt konkrete anbefalinger om hvordan nye krav kan utformes i forskriften.

Stor interesse
Arne Fredrik Lånke, Ferry Smits og Inger Andresen presenterte i dag hovedkonklusjonene i rapporten for 170 interesserte på et åpent møte arrangert av Direktoratet for byggkvalitet. Det er stor interesse for Rambølls rapport. Arbeidet med rapporten har vært utfordrende, sier oppdragsleder i Rambøll, Arne Fredrik Lånke.

– Vi har vært nødt til å tenke nytt og kreativ om hvordan energiregler skal utformes «fremtidens bygg». Målet er at de nye energireglene skal gi intensiv til kostnadseffektive og robuste bygningstekniske løsninger. 

Passivhusnivå
Regjeringen har varslet at det i 2015 vil komme nye energikrav på passivhusnivå. Videre skal det være nesten nullenerginivå i 2020. I stortingsmeldingene om henholdsvis klima- og bygningspolitikk varsles innføring av passivhusnivå i byggeforskriftene fra 2015.

– Dette innebærer at nye bygg må ha betydelig lavere energibehov slik vi ser det, forteller seksjonsleder i bygningsfysikk i Rambøll, Ferry Smits.

To løsninger
Rambøll/ Link arkitektur har utredet to mulige løsninger for energikravene til nybygg.

Alternativ A er et forslag til en enkel og kostnadseffektiv innstramning i energikravene. Det er foreslått at energirammene kan strammes inn med rundt 20 prosent for boligbygg og i størrelsesorden 40 prosent for noen kategorier av næringsbygg.

Alternativ B er utviklet primært med tanke på å nå målet om passivhusnivå slik vi har foreslått å definere det. En av de viktigste foreslåtte endringene er at dagens krav til energiforsyningsløsning bortfaller, men at beregningen av energirammen til nybygg skal kreditere gode energiforsyningsløsninger. I stedet for minstekrav til isolasjonsevne på vegger, tak og gulv foreslås det en maksimal ramme for varmetapet fra bygningen.

Større valgfrihet
Alternativ B medfører et noe strengere kravsnivå, og er den løsningen som Rambøll anbefaler myndighetene å gå videre med.

– Med den løsningen vi anbefaler får man større mulighet til å velge mellom ulike tekniske løsninger enn man har i dag. I tillegg mener vi at kravet ikke bør være det samme uansett hvor i landet det bygges, slik det er i dagens krav, sier Ferry Smits.

Et sentralt grep som Rambøll foreslår er at man bør få kreditt for gode energiforsyningsløsninger som avhjelper kraftsystemet.

– Dette gjør at det ikke vil være like strenge krav hvis man har en robust varmepumpeløsning, fjernvarme eller biovarme. Det vil være god samfunnsøkonomi, forteller seksjonsleder i Rambøll Energi, Arne Fredrik Lånke.

Veien videre
De nye forslagene til energikrav skal nå bearbeides videre av DiBK.

– Direktoratet er jo ikke bundet av disse forslagene, men vi er nokså sikre på at disse er svært fornuftige å ta med videre i utforming av selve forskriften. Mye av det vi foreslår er jo heller ikke helt nye ideer, men ting næringa har vært vant til å forholde seg til gjennom de frivillige passivhusstandardene, sier Frode Holthe, seksjonsleder innen VVS i Rambøll.