Folkehelseinstituttet kom denne uken med en omfattende rapport som beskriver status for drikkevann, vannverk og ledningsnett i Norge.
 
Her kommer det frem at antall vannverk som leverer utilfredsstillende drikkevann er kraftig redusert de siste 20 årene.
 
Videre skriver rapporten at  dårlig drikkevann medfører 200 000 – 400 000 tapte arbeidsdager per år.
 
Det påpekes også at  arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene framover.
 
Vannbehandlingsanleggene i Norge har blitt betydelig forbedret de siste 20 årene, spesielt i perioden 1995-2001 hvor effektene av det statlige programmet for vannforsyning gjorde seg gjeldende.
 
I starten av programmet var det omlag 1000 vannverk som ikke oppfylte gjeldende krav i drikkevannsforskriften. Disse vannverkene forsynte cirka 1,3 millioner mennesker i Norge. I løpet av 6 år ble vannforsyningen fra 350 vannverk, tilsvarende 800 000 mennesker, utbedret.
 
Selv om vannbehandlingsanleggene har blitt betydelig bedre, påpeker rapporten, har ledningsnettet fortsatt store svakheter. Omfattende deler av ledningsnettet ble bygd i gjenreisningstiden etter andre verdenskrig, og dette er nå i dårlig forfatning.
 
I følge data fra Vannverksregisteret som rapporten viser til, fornyes om lag 300 km av ledningsnettet årlig.
 
I 2009 ble 4223 ledningsbrudd rapportert. Andelen ledninger som er skiftet ut, har økt jevnt fra 4 prosent i 2003 til 13 prosent i 2009. Det er beregnet at det vil ta cirka 200 år før hele ledningsnettet er utbedret og har tilfredsstillende kvalitet.
 
Noen steder kan fluor og radon forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann, påpeker rapporten, og skriver at drikkevann med for høyt radonnivå kan forurense inneluften, og bør derfor luftes for radon før det tas inn i huset. Radon er forbundet med økt risiko for lungekreft.

Høyt fluoridnivået i drikkevann kan påvirke dannelsen av tenner og bør derfor ikke brukes til matlaging eller drikke for spedbarn og gravide.
 
I 2010 var det 52 registrerte vannverk som i perioder leverte drikkevann med utilfredsstillende bakteriologisk kvalitet. Disse forsynte til sammen 25 600 personer. Det ble ikke rapportert om sykdom i befolkningen i forbindelse med disse episodene.
 
Rapporten bemerket at siden 2000 har det vært to større sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann fra registreringspliktige vannverk: Giardiautbruddet i Bergen i 2004 med om lag 6000 syke. og Campylobacterutbruddet i Røros i 2007 med omlag 2000 syke.
 
I tillegg blir det hvert år registrert et varierende antall små utbrudd forårsaket av drikkevann fra enkelthusanlegg eller fra små fellesforsyninger, det vil si vannforsyninger som ikke er registreringspliktige til Vannverksregisteret. I perioden 2003-2012 ble det registrert 28 slike utbrudd med til sammen 8060 syke.
 
Ledningsnettet er i dag vannverkenes svake punkt. Rapporten viser til at det er beregnet at 31 prosent av alt vannet lekker ut før det når forbrukerne. Det er langt mer enn i de fleste land vi ellers sammenlikner oss med. Fordi drikkevannsledningen vanligvis ligger i samme grøft som avløpsledningen, som også lekker ganske mye, er det stor fare for forurensning ved ledningsbrudd eller reparasjoner.
 
Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene framover. Av forskjellige årsaker vil utbrudd av sykdom forårsaket av dårlige ledninger som regel ikke bli oppklart, men vi vet at det er en overhyppighet av akutt magetarmsykdom etter forbigående fall i vanntrykket.
 
Når trykket i vannledningen faller, kan grøftevann som er forurenset av kloakk, suges inn i ledningen. I Canada er det påvist at opptil 14 til 40 prosent av alle tilfeller av magetarmsykdom skyldtes denne typen problemer med drikkevannet, bemerker den nye rapporten fra Folkehelseinstituttet.