Den nye plan- og bygningsloven skal medvirke til at boliger og bygg skal være sikre, og hensynet til universell utforming, miljøvern og god kvalitet skal stå sentralt i byggevirksomheten.

Reglene om byggesaksbehandling skal bli mer oversiktlig, og det blir skjerpet fokus på kvalitet byggesaker.

Også vurderingen av foretak skal bli bedre, blant annet skal det brukes en mer uavhengig kontroll og det skal føres mer tilsyn med byggetiltakene.

Den delen av forskriftene som omfatter energiforsyning er foreløpig ikke fastsatt.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har tidligere påpekt av byggefeil koster samfunnet mange milliarder kroner hvert år. Den nye plan og bygningsloven og nye byggeforskrifter strammer inn kravene.

Konsekvensene for de som ikke følger reglene vil bli store, har hun sagt, og gitt kommunene muligheter til å gi gebyr på opptil 400 000 kroner.

Men også langt høyere summer i bøter kan bli et resultat, og i riktig grove tilfeller er det åpnet for fengselsstraff.
Kommunaldepartementet vil forsøke å fange opp useriøse foretak, og en vei å gå er nettopp trusselen om høye gebyrer, bøter og fengsel.

Eksempler på hva loven nå vil vil hindre er byggingh for nær nabogrenser, dårlig sikring av grunnarbeidet, bygging uten å søke og bruk av loft som bolig uten å ha søkt og fått tillatelse.

Den nye plan og bygningsloven har også viktige endringer både på plandelen som ble satt i verk fra i fjor sommer og på bygningsdelen som trer i kraft fra 1. juli i år.

For å summere litt fra plandelen, så inneholder den blant annet dette:
• Alle kommuner og fylker har nå plikt til å utarbeide en planstrategi i løpet av ett år etter kommune- og fylkestingsvalg.
• Det skal utarbeides regionale og kommunale planstrategier. Regionale planer kan utvikles på ulike temaer og omfatte flere samarbeidende kommuner.
• Kommuneplaner skal ha en samfunnsdel med handlingsprogram og en arealdel. Reguleringsplaner kan utarbeides på to nivåer: Områderegulering og detaljregulering.
• Fra den kommunale planstrategien kan man, på gitte vilkår, gå direkte til områderegulering eller via kommuneplanens arealdel til en detaljert reguleringsplan.
• For arealplaner innføres hensynssoner i tillegg til arealformål. Hensynssoner kan gjelde sikrings- støy- og faresoner, soner med båndlegging etter PBL etc.
• Det er innført reguleringsplikt for alle større bygge- og anleggstiltak, samt obligatorisk oppstartsmøte (med planmyndighetene) ved alle private planforslag.
• Private detaljreguleringsplaner får en gyldighet på fem år med mulighet til forlengelse med to år av gangen.

Når det gjelder byggesaksdelen, så inneholder den blant annet disse punktene:
• Krav til arkitektonisk kvalitet skjerpes.
• Nye krav til energitiltak og energibruk.
• Universell utforming inngår som del av lover og forskrifter.
• Krav til rutiner for kvalitetssikring og oppfyllelse av PBL ved prosjektering og bygging skjerpes.
• Det innføres krav om en gjennomføringsplan som skal utvikles og oppdateres gjennom prosjekterings og byggeperioden.
• Krav om uavhengig kontroll skjerpes, og omfatter områder som våtrom og inneklima for all ny bebyggelse, for store deler av tiltaksklasse 2 og all prosjektering i tiltaksklasse 3.
• Bruk av midlertidig brukstillatelse begrenses i både i tid og omfang.
• Krav til sluttkontroll og sluttdokumentasjon ved søknad om ferdigattest er blitt mer omfattende.
• Man kan forvente økt omfang av kommunalt tilsyn i byggesaker. Byggesaken kan gjenåpnes i inntil 5 år etter ferdigstilling.

Les også Byggteknisk forskrift i Lovdata og Byggesak i Lovdata