Og, poengterer Oksvold, ifølge politikerne skal nær null-energibygg bli standard i bransjen i 2020. Da trenger vi gode, energieffektive løsninger som varmepumper. 
– Det er en veldig god teknologi som passer godt til bygg. Vi skal jo bare ha 21 grader innomhus, og da passer varmepumper godt. Og vi skal ha kjøling – og det leverer varmepumper også, poengterer Oksvold. Aspelin Ramm har et langsiktig perspektiv, og da er behovet for varmepumper åpenbart. Derfor frykter ikke Oksvold varmepumpens skjebne på lang sikt.
– Men når du får regler som endrer vilkårene drastisk, er det grunn til bekymring i denne bransjen, sier han om diskusjonen rundt nye energiregler og ny veileder.
 
Lavtemperert bygg-klimatisering
Aspelin Ramm er opptatt av å tiltrekke seg de aktørene som er gode på varmepumper.
– Vi ser at mange gjør feil, og har også oppdaget utfordringer med varmepumper i egen drift. Tur-temperaturen i varmeanleggene blir for høy, da blir retur-temperaturen for høy og varmepumpene virker ikke, poengterer Oksvold. Derfor er det viktig å tenke løsninger som får ned tur- og returtemperatur.
– Vi jobber for å bygge klimatiseringsløsninger som tar i bruk lavtemperatur varme, sier Oksvold. Gjennom Campus Gardermoen er de med på en slik løsning for de nye LHL-klinikkene. Det å tiltrekke seg gode aktører, krever gode prosjekter som dette, ifølge Oksvold.
 
Frigjør attraktivt areal
Han er også opptatt av andre faktorer som gjør varmepumper attraktive.
– Når du bygger teknisk anlegg ned i bakken og bruker energibrønner, blir du kvitt kjøleenheter som står ute på fasadene og egentlig gjør fasadene stygge, poengterer han. Eller du blir kvitt tørrkjølere på taket, og da kan arealet brukes til takterrasse – et mye mer fristende alternativ for en gårdeier.
– Ulempen med varmepumper er naturligvis høye investeringer. For å få opp lønnsomheten er det viktig å designe tekniske anlegg i byggene på en måte som harmonerer godt med temperaturnivåene på den energikilden man har, sier Oksvold.