NOVAP mener elavgiften er et viktig virkemiddel for å gjøre energieffektivisering i bygg mer lønnsomt. Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i NOVAP er sterkt i mot de som argumenter for at elavgiften bør fjernes eller reduseres i statsbudsjettet for 2019, fordi kraftprisen har økt det siste året.
Norge har lave avgifter på elektrisitet sammenlignet med våre nordiske naboland og resten av Europa. I Sverige er energiavgiften på elektrisitet i 2018 på 33,1 øre per kWh.
Norge har i et normalår en kraftproduksjon på 139 TWh. I 2017 var forbruket av elektrisitet i Norge 134 TWh. NVE har estimert at totalt årlig strømforbruk i 2035 vil være på 157 TWh.
- For å unngå kraftunderskudd i et normalår må vi bygge ut 18 TWh ny kraftproduksjon. Selv om fornybar kraftproduksjon ikke gir utslipp av klimagasser, innebærer det miljømessige ulemper og naturinngrep som bygging av kraftverk, anleggsveier og kraftlinjer. En satsing på energieffektivisering vil redusere behovet for å bygge ut ny kraftproduksjon, påpeker Hagemoen.
Husholdningene har redusert sitt forbruk med 3 500 kWh
Norsk Varmepumpeforening mener elavgiften er en viktig avgift fordi den gir husholdningene et insentiv for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det året hvor hver husholdning brukte mest elektrisitet var i 1996 hvor de i gjennomsnitt hadde et forbruk på ca. 18 500 kWh. Det året med lavest gjennomsnittlig forbruk var i 2014 hvor de brukte ca. 15 000 kWh. Økonomisk kommer en husholdning likt ut med et forbruk på 15 000 kWh og elavgift, og et forbruk på 18 500 kWh kroner uten elavgift.
- Derfor mener jeg at en fjerning av elavgiften sannsynligvis ville medført at den positive utviklingen vi har hatt siden 90-tallet med redusert strømforbruk ville stanse opp. Fremfor å fjerne eller redusere elavgiften vil vi anbefale en økt satsing på energieffektivisering. Selv om det de siste 20 årene er gjennomført mange tiltak, er det fortsatt et stort potensial for ytterliggere energieffektivisering i byggsektoren. Da vil innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv være viktig, sammen med et mål for energieffektivisering. Vi vil også anbefale at det innføres målrettede virkemidler for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak hos husholdninger med lav inntekt, sier daglig leder i NOVAP.
Et annet viktig poeng Hagemoen trekker frem er at det er mange lokale firmaer som i dag har mange ansatte som arbeider med å gjennomføre energieffektiviseringstiltak hos husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor. Mange av disse arbeidsplassene vil kunne forsvinne hvis elavgiften fjernes eller reduseres.
- Dette er noe som må ses i den store sammenhengen. Regjeringen har foreslått å senke elavgiften med et øre per kWh. Det betyr at det ikke er mye en husholdning sparer, det vil dreie seg om 180-200 kroner i året.
Innspill til statsbudsjettetutgjør ikke
NOVAP foreslår at avgift for elektrisk kraft justeres i henhold til konsumprisindeksen for 2019.
- Vi ber regjering og storting vurdere en gradvis økning av elavgift utover konsumprisindeks de kommende årene. Med en satsing på energieffektivisering vil dette kunne gjøres uten at den totale strømregningen for husholdninger øker. Kraftintensiv industri er fritatt elavgift, samtidig som fossil energibruk skal fases ut i alle sektorer. Fordi en overgang til elektrisitet ofte innebærer en betydelig energieffektivisering, er det lite trolig at en moderat økning av elavgiften vil medføre utilsiktet forbruksendring fra fornybar til fossil energibruk, avslutter Hagemoen om statsbudsjettet ovenfor VVSforum.
Norge har lave avgifter på elektrisitet sammenlignet med våre nordiske naboland og resten av Europa. I Sverige er energiavgiften på elektrisitet i 2018 på 33,1 øre per kWh.
Norge har i et normalår en kraftproduksjon på 139 TWh. I 2017 var forbruket av elektrisitet i Norge 134 TWh. NVE har estimert at totalt årlig strømforbruk i 2035 vil være på 157 TWh.
- For å unngå kraftunderskudd i et normalår må vi bygge ut 18 TWh ny kraftproduksjon. Selv om fornybar kraftproduksjon ikke gir utslipp av klimagasser, innebærer det miljømessige ulemper og naturinngrep som bygging av kraftverk, anleggsveier og kraftlinjer. En satsing på energieffektivisering vil redusere behovet for å bygge ut ny kraftproduksjon, påpeker Hagemoen.
Husholdningene har redusert sitt forbruk med 3 500 kWh
Norsk Varmepumpeforening mener elavgiften er en viktig avgift fordi den gir husholdningene et insentiv for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det året hvor hver husholdning brukte mest elektrisitet var i 1996 hvor de i gjennomsnitt hadde et forbruk på ca. 18 500 kWh. Det året med lavest gjennomsnittlig forbruk var i 2014 hvor de brukte ca. 15 000 kWh. Økonomisk kommer en husholdning likt ut med et forbruk på 15 000 kWh og elavgift, og et forbruk på 18 500 kWh kroner uten elavgift.
- Derfor mener jeg at en fjerning av elavgiften sannsynligvis ville medført at den positive utviklingen vi har hatt siden 90-tallet med redusert strømforbruk ville stanse opp. Fremfor å fjerne eller redusere elavgiften vil vi anbefale en økt satsing på energieffektivisering. Selv om det de siste 20 årene er gjennomført mange tiltak, er det fortsatt et stort potensial for ytterliggere energieffektivisering i byggsektoren. Da vil innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv være viktig, sammen med et mål for energieffektivisering. Vi vil også anbefale at det innføres målrettede virkemidler for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak hos husholdninger med lav inntekt, sier daglig leder i NOVAP.
Et annet viktig poeng Hagemoen trekker frem er at det er mange lokale firmaer som i dag har mange ansatte som arbeider med å gjennomføre energieffektiviseringstiltak hos husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor. Mange av disse arbeidsplassene vil kunne forsvinne hvis elavgiften fjernes eller reduseres.
- Dette er noe som må ses i den store sammenhengen. Regjeringen har foreslått å senke elavgiften med et øre per kWh. Det betyr at det ikke er mye en husholdning sparer, det vil dreie seg om 180-200 kroner i året.
Innspill til statsbudsjettetutgjør ikke
NOVAP foreslår at avgift for elektrisk kraft justeres i henhold til konsumprisindeksen for 2019.
- Vi ber regjering og storting vurdere en gradvis økning av elavgift utover konsumprisindeks de kommende årene. Med en satsing på energieffektivisering vil dette kunne gjøres uten at den totale strømregningen for husholdninger øker. Kraftintensiv industri er fritatt elavgift, samtidig som fossil energibruk skal fases ut i alle sektorer. Fordi en overgang til elektrisitet ofte innebærer en betydelig energieffektivisering, er det lite trolig at en moderat økning av elavgiften vil medføre utilsiktet forbruksendring fra fornybar til fossil energibruk, avslutter Hagemoen om statsbudsjettet ovenfor VVSforum.
