Miljøverndepartementet har nå svart og viser til Novaps henvendelse 23. mars i år med spørsmål om installering av bergvarmepumper er tiltak som krever dispensasjon etter markaloven.

Departementet skriver, sitat: ”Markaloven § 5 fastsetter at bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak siktes til tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6, herunder terrenginngrep. Forbudet er ikke avgrenset til vesentlige terrenginngrep, i motsetning til plan- og bygningsloven § 20-1, som fastsetter at det bare er vesentlige terrenginngrep som er søknadspliktige i byggesaker utenfor Marka. I følge Kommunal- og regionaldepartementet vil boring av brønner i grunnen for uttak av energi til oppvarming vanligvis innebære så små endringer i det opprinnelige terrenget at inngrepet ikke anses som vesentlig, og det vil da ikke være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-1. Omfanget av inngrepet må imidlertid vurderes konkret i det enkelte tilfelle, …”

Miljøverndepartementet påpeker at tiltak som omfattes av bygge- og anleggsforbudet i markaloven § 5, og som ikke er omhandlet i en godkjent plan, kan bare gjennomføres dersom kommunen gir dispensasjon etter markaloven § 15. 

I brevet til Novap stiller departementet selv spørsmålet om boring av energibrønner er å anse som tiltak i markalovens forstand - og om de derved omfattes av forbudet.

Som svar på spørsmålet skriver departementet at markaloven § 5, jf. plan- og bygningsloven § 1-6, er ikke begrenset til vesentlige terrenginngrep. I vurderingen av om inngrepet omfattes av forbudet må det likevel etter Miljøverndepartementets syn ses hen til inngrepets omfang. Dersom inngrepet er svært lite og det heller ikke kan sees å være i konflikt med markalovens arealformål eller de hensyn loven skal ivareta, vil det etter Miljøverndepartementets neppe være grunn til å anse inngrepet som et tiltak etter § 5.

Dermed har Miljøverndepartementet konkludert med at et enkeltstående borehull for bergvarme normalt vil ha et svært beskjedent omfang, og hullet i seg selv vil normalt ikke være i konflikt med natur- eller friluftsinteresser eller andre hensyn markaloven skal ivareta.

Departementet mener at det ville kunne stille seg annerledes ved boring av større grunnvannsbrønner som krever forgreininger, ledningsgrøfter, oppgraving av større rørsystemer, vedlikeholdssystemer eller lignende, eller dersom det skal bygges pumpehus eller andre innretninger i tilknytning til borehullet.

Miljøverndepartementet påpeker at det er en viss forurensningsfare, og derved risiko for konflikt med hensynet til naturmangfold og friluftsliv, under selve boreprosessen. Ved for dårlig dimensjonert kapasitet til å ta unna spillvann, kan det slamholdige spillvannet renne ut i elver og bekker, eventuelt etter først å ha vært ledet på kommunens overvannsnett. Slampartikler i spillvannet kan medføre skadevirkninger på plante- og dyrelivet i vassdrag.

Til dette skriver departementet til Novap, sitat: ”Forurensningsfaren knytter seg imidlertid anleggsvirksomheten og ikke det ferdige terrenginngrepet. Etter departementets syn fanges denne virksomheten først og fremst opp av annet regelverk, i første rekke forurensningsloven.”

Departementet viser blant annet til en 4. oktober i år, avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett der et borefirma ble ilagt bot på kr 400 000,- for brudd på forurensningsloven § 7 etter at det ved flere anledninger kom spillvann ut i bekker og elver ved boring av energibrønner og at firmaet var ansvarlig for dette.

Departementet mener etter dette at enkle brønner i grunnen for uttak av energi til oppvarming i utgangspunktet ikke er å anse som tiltak som krever dispensasjon etter markaloven. Det enkelte inngrep må imidlertid vurderes konkret, understreker Miljøverndepartementet.

Departementet påpeker til slutt i grevet til Novap at dersom en kommune i sine arealplaner ønsker å fastsette nærmere regler for tiltak i undergrunnen, kan den gjøre det gjennom bruk av arealformål, hensynssoner og planbestemmelser i vedkommende plan.   Slike planbestemmelser kan etter forholdene innebære at det må søkes om dispensasjon før boring av slike brønner innenfor planområdet, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19.

- NOVAP synes det er svært positivt at miljøverndepartementet gir et generelt unntak fra markalovens bestemmelser ved installasjon av bergvarmepumper, sier daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.

- Vårt inntrykk er at det i miljøverndepartementet er et ønske om bedre og finne flere virkemidler for utfasing av oljefyringsanlegg og få til energieffektiviseringstiltak, sier han.

Han mener at samtidig har departementet i liten grad styring med de virkemidlene som kan utløse denne type tiltak.

- Derfor er det bra å se at når de har mulighet for å bidra til at dette skal bli enklere for folk så benytter departementet denne muligheten. Vi håper videre at Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som sitter på de tyngre virkemidlene lar seg inspirere, og kommer opp med målrettede og effektive tiltak for utfasing av oljefyringsanlegg og gir åpning for energieffektiviseringstiltak.

Brevet fra Miljøverndepartementet er undertegnet av avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver  Hege H. Feiring. Kopi er sendt til fire fylkesmenn, nemlig i Oslo og Akershus, Østfold, Oppland og Buskerud, og 19 kommuner; Oslo kommune ved Plan - og bygningsetaten, Asker, Bærum, Enebakk, Gjerdrum, Hobøl, Hole, Jevnaker, Lier, Lunner, Lørenskog, Nannestad, Nittedal, Oppegård, Ringerike, Rælingen, Røyken, Skedsmo og Ski.

Les artikkelen Markaloven sinker miljøvennlig tenkning