Forslaget som nå er på høring, vil dessuten fungere som bindeledd til en rekke etablerte standarder som regulerer kontroll av prosjektering og utførelse.
Den nye standarden skal være et hjelpemiddel for å gjøre kontrollarbeidet som del av kvalitetssikringen enklere og mer målrettet.
Tre høringsmøter
Standard Norge har holdt tre høringsmøter om den nye standarden NS 8450 Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, og standarden er på høring fram til 24. februar. Møtene har vært godt besøkt, og i Oslo var over 100 deltakere til stede.
Innleggene på møtene ble holdt av Olav Berge, Statens bygningstekniske etat, Steinar Leivestad, Standard Norge, og Morten Meyer, Boligprodusentenes Forening.
Mye av diskusjonen på høringsmøtet i Oslo dreide seg om hva utvidet kontroll innebærer og betydningen av begrepet uavhengig kontroll som byggesaksforskriften innfører. Standarden utfyller byggesaksforskriften med praktisk innhold og på møtet gikk man blant annet inn på hva slags kompetanse de kontrollerende skal ha.
Standarden følger opp kravene
Olav Berge fra Statens bygningstekniske etat (BE), som også er leder av standardiseringskomiteen, var opptatt av standardens forhold til de nye kontrollkravene i plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Disse nye kravene skulle etter planen tre i kraft 1. juli i år, men er nå utsatt til 2012. Intensjonen er at standarden skal ivareta og følge opp kravene.
Berge kommenterte at dersom noen ikke liker de nye kravene, så er det ingen grunn til å skylde på standarden. Det er forskriften som gir kravene som må oppfylles, og standarden må følge opp disse kravene.
Uavhengig og utvidet kontroll
I standarden er det omtalt to typer kontroll: uavhengig kontroll og utvidet kontroll. Uavhengig kontroll bygger på organisatorisk uavhengighet. Det vil si at den utføres av eksterne kontrollører, og er et myndighetskrav.
Utvidet kontroll er kontroll i byggherrens regi, men kan være et grunnlag for den uavhengige kontrollen. Definisjoner på disse begrepene er gitt i standarden.
Det er et mål at standarden skal være enkel å bruke. Den skal kunne brukes av alle, og skal være egnet for alt fra mindre boligprosjekter til utbyggingen av Bjørvika i Oslo.
- For å komme hit har vi fortsatt en pedagogisk utfordring i å formidle innholdet i standarden. En annen utfordring er at vi i Norge i dag har for få sentralt godkjente foretak for uavhengig kontroll, sa komitéleder Berge.
Tidlig kontroll
- Det er et poeng at kontroll kommer inn i en tidlig fase i et prosjekt, og at kontrollen skjer i forbindelse med at arbeidet utføres. På den måten minskes behovet for omfattende kontroll av arbeid som allerede er gjort. Slik etterkontroll kan ofte forkludre den planlagte framdriften i et prosjekt, sa prosjektleder Steinar Leivestad i Standard Norge under høringsmøtet.
Leivestad poengterte at myndighetenes forventning til kontroll skal ivaretas av standarden. Når standarden blir brukt, kan omfanget av uavhengig kontroll begrenses til verifikasjon av at utvidet kontroll er utført
En hoveddel og tillegg for ulike fag
Standarden består av en hoveddel og tillegg for ulike fag (brannsikkerhet, klimaskall/bygningsfysikk, fukt/våtrom, ventilasjon og klimainstallasjoner, lyd/støy, universell utforming, krav til kvalitetssystem hos kontrollforetak), samt et eget tillegg for boliger. Det er forutsatt at det etter hvert vil bli aktuelt med ytterligere tillegg, og representanter for flere fag har allerede kommet med ønsker.
- Standarden hjelper virksomhetene slik at de får systematikk i kontrollregimet, sa Steinar Leivestad på høringsmøtet.
Standarden benytter begrepet kontroll i betydningen ”tiltak for å bekrefte at prosjektering, produkter eller utført arbeid samsvarer med forutsetningene, og omfatter metoder som er viktige elementer i kvalitetssikring: inspeksjon, verifikasjon, validering og gjennomgåelse”. Kontroll etter NS 8450 dreier seg om å sikre at kvalitetssystemene dekker alle tema som er viktige og kritiske på en hensiktsmessig måte.
Tre viktige spørsmål
Morten Meyer fra Boligprodusentene understrektet at det er viktig at standarden harmonerer med etablert praksis, og at den må være realistisk. Han sa at vi aldri vil få 100 % dokumentert kontroll. Det koster for mye penger.
I følge Morten Meyer er det tre viktige spørsmål man må stille seg.
1. Hvordan velge riktig kontrollklasse?
2. Hva skal inngå i kontrollen?
3. Hva er minimumskrav til kontroll?
- Standarden vil bare ha suksess dersom den kan svare på disse tre spørsmålene, sa Meyer og mente at forslaget til standard ikke er i mål når det gjelder dette.
Tilbakemeldinger fra salen
Deltakerne på høringsmøtet var i hovedsak positive til standarden. Det nye kontrollregimet vil få innvirkning på mange virksomheter, også offentlige etater, og de trenger tid til å forberede seg. Samtidig er det viktig at standarden blir et nyttig hjelpemiddel.
Fra høring til ferdig standard
Innspillene og diskusjonen fra høringsmøtene, i tillegg til kommentarene som kommer inn i høringsperioden, vil bli behandlet av standardiseringskomiteen.
