TEK17 stiller krav til separat måling av energiforsyning til varme, varmtvann og kjøling på bygningsnivå. Imidlertid er det i dag ingen krav til individuell måling av for eksempel leiligheter eller næringsseksjoner som deler bygg. I Energieffektiviseringsdirektivet stilles det et krav til individuell måling av termisk energi, dersom det er teknisk gjennomførbart og kostnadseffektivt. Norsk Energi har derfor bidratt med å utrede løsninger for individuell måling, samt kostnader knyttet til installasjon og drift av målesystemer, for fordeling av energikostnader.
Moden teknologi
Allerede i 1958 gikk Byggforsk ut og anbefalte individuell måling av varme. Land som Tyskland og Danmark har hatt krav til individuell måling i en årrekke. I Norge har det vært delte meninger om teknologien er velegnet, men i dag er de fleste enige om at løsningene gir god nok nøyaktighet for formålet. En rekke store og små leverandører tilbyr tjenester knyttet til installasjon og drift av individuell måling og fakturering, og mange boligbyggelag og boligsameier har individuell måling av varme og varmtvann som standardløsning for sine nybygg. Også fjernvarmeselskapene ser på muligheten for å tilby individuell måling og fakturering på leilighetsnivå. Det blir vanligere å tilby månedlig avregning og fakturering, og flere tilbyr også at installasjonskostnadene inngår i driftskostnadene, og nedbetales over en tiårsperiode.
Begrenset dokumentasjon på besparelse fra Norge
Norsk Energi har sett på dokumentert besparelse i sammenheng med installasjon av individuelle målere. Det finnes få systematiske studier på individuell måling av termisk energi i boliger, og så godt som ingen på individuell måling av varme eller kjøling i næringsbygg. Det mange forhold som påvirker folks energibruk, som gjør det utfordrende å isolere effekten av målerne. I andre europeiske land er det imidlertid gjort flere studier. Både norske og utenlandske undersøkelser hevder at man kan spare i størrelsesorden 10-25 % energi til varme og varmtvann. Tilsynelatende er besparelsene ved forenklede måleløsninger (fordelingsmålere) like gode som med de mer nøyaktige målerløsningene.
Individuell måling i yrkesbygg
Individuell måling vil trolig være gjennomførbart med standardiserte løsninger i de fleste leilighetsbygg. Trolig er det også et stort potensial for energisparing i yrkesbygg. Imidlertid blir nye kontorbygg og forretningsbygg mer fleksible, ved at man ønsker muligheten til å endre arealoppdeling og tekniske installasjoner når nye leietakere overtar. Det kompliserer individuell måling, da det er kostbart å gjøre endringer på måleutstyr montert i rør, samt at driftsoppsettet må endres. En annen kompliserende faktor er at kjøling (og i noen tilfeller varme) ofte forsynes fra et sentralt klimaanlegg. Løsninger for individuell måling i næringsbygg krever generelt skreddersydde løsninger, og er trolig ikke hensiktsmessig i alle tilfeller.
Marie Haugen i Norsk Energi har utarbeidet rapporten "Kostnader ved individuell måling av varme og kjøling", utgitt mai 2019.[/caption]
Store variasjoner i investeringskostnader
Norsk Energi har innhentet installasjons- og driftskostnader for ulike målesystemer, og det er gjort enkle lønnsomhetsberegninger for leilighetsbygg. Ettersom besparelsen man kan oppnå er såpass usikker, er det gjort beregninger av hvilken besparelse man må oppnå for at installasjon og drift skal bli lønnsomt. Med de forutsetningene som er lagt til grunn, vil et nybygg som oppfyller energirammene i TEK17, måtte spare over 20 % av energien til varme og varmtvann for å oppnå lønnsomhet. Imidlertid viser erfaringer at nybygg bruker 15-30 % mer energi enn beregnet. Det kan derfor være fornuftig å tilrettelegge for individuell måling, også for nybygg, for å utløse potensialet som ligger i de energieffektive bygningskroppene.
For et eldre bygg med høyere energibruk, kan individuell måling lønne seg med energibesparelse over 13 % (varme og varmtvann). Da er det forutsatt 4 radiatormålere og et varmtvannsrør per leilighet. Resultatene av lønnsomhetsberegningene må imidlertid brukes med varsomhet ettersom så godt som alle parametere i regnestykket kan variere. Det kan være store variasjoner i installasjonskostnadene, spesielt i eksisterende bygg. Det gjelder særlig dersom bygget har flere stigerør til hver leilighet eller utleieseksjon, noe som krever flere målere, eller det er dårlig plass til målere eller vanskelig tilkomst til rør. Et alternativ til energimålere som krever inngrep i røranlegget, er radiatormålere (varmefordelingsmålere) som kan monteres direkte på radiatorene.
Rettferdighetsprinsippet viktig
En kjensgjerning er at mange betaler for naboens energibruk. Tall fra leverandørene viser at 20 % av beboerne i en boligblokk står for over 50 % av energibruken. Individuell måling vil føre til mer rettferdig fordeling, og mange vil automatisk få redusert energiregningene sine. Vi har individuelle strømabonnementer, og mange mener det bør være like opplagt med individuell avregning av termisk energi. Det er lettere å ha fokus på energibesparelse dersom energien måles, og for å oppfylle våre nasjonale klima- og miljøambisjoner vil individuell måling kunne være en del av løsningen. En annen konsekvens av individuell måling er at man får synliggjort fellesforbruket (differansen mellom totalt målt energibruk og summen av individuelt målt energibruk), noe som kan gi insentiver til å forbedre energianleggene våre.
Rapporten er tilgjengelig her:
Marie Haugen i Norsk Energi har utarbeidet rapporten "Kostnader ved individuell måling av varme og kjøling", utgitt mai 2019.[/caption]
Store variasjoner i investeringskostnader
Norsk Energi har innhentet installasjons- og driftskostnader for ulike målesystemer, og det er gjort enkle lønnsomhetsberegninger for leilighetsbygg. Ettersom besparelsen man kan oppnå er såpass usikker, er det gjort beregninger av hvilken besparelse man må oppnå for at installasjon og drift skal bli lønnsomt. Med de forutsetningene som er lagt til grunn, vil et nybygg som oppfyller energirammene i TEK17, måtte spare over 20 % av energien til varme og varmtvann for å oppnå lønnsomhet. Imidlertid viser erfaringer at nybygg bruker 15-30 % mer energi enn beregnet. Det kan derfor være fornuftig å tilrettelegge for individuell måling, også for nybygg, for å utløse potensialet som ligger i de energieffektive bygningskroppene.
For et eldre bygg med høyere energibruk, kan individuell måling lønne seg med energibesparelse over 13 % (varme og varmtvann). Da er det forutsatt 4 radiatormålere og et varmtvannsrør per leilighet. Resultatene av lønnsomhetsberegningene må imidlertid brukes med varsomhet ettersom så godt som alle parametere i regnestykket kan variere. Det kan være store variasjoner i installasjonskostnadene, spesielt i eksisterende bygg. Det gjelder særlig dersom bygget har flere stigerør til hver leilighet eller utleieseksjon, noe som krever flere målere, eller det er dårlig plass til målere eller vanskelig tilkomst til rør. Et alternativ til energimålere som krever inngrep i røranlegget, er radiatormålere (varmefordelingsmålere) som kan monteres direkte på radiatorene.
Rettferdighetsprinsippet viktig
En kjensgjerning er at mange betaler for naboens energibruk. Tall fra leverandørene viser at 20 % av beboerne i en boligblokk står for over 50 % av energibruken. Individuell måling vil føre til mer rettferdig fordeling, og mange vil automatisk få redusert energiregningene sine. Vi har individuelle strømabonnementer, og mange mener det bør være like opplagt med individuell avregning av termisk energi. Det er lettere å ha fokus på energibesparelse dersom energien måles, og for å oppfylle våre nasjonale klima- og miljøambisjoner vil individuell måling kunne være en del av løsningen. En annen konsekvens av individuell måling er at man får synliggjort fellesforbruket (differansen mellom totalt målt energibruk og summen av individuelt målt energibruk), noe som kan gi insentiver til å forbedre energianleggene våre.
Rapporten er tilgjengelig her:
