Norsk Fjernvarme og Energi Norge engasjerte konsulentselskapet Erichsen & Horgen for å kartlegge hva det koster å bygge energifleksible oppvarmingsløsninger. I rapporten «Vannbåren varme forventet virkelig energibruk, energifleksibilitet og kostnader» konkluderes det med at vannbåren varme har lavere realkostnader enn tidligere estimert.
Bakgrunnen for rapporten er debatten rundt byggteknisk forskrift som kom i kjølvannet av at regjeringen la bort forslaget om å øke kravet til vannbåren varme for bygg over 1000 kvadratmeter. Forslaget ble lagt bort samtidig som vi ser at det er utfordringen med effekttopper i byer og tettsteder, og at vi trenger løsninger som kan avlaste kraftnettet. Argumentet som ble brukt for å ikke gjennomføre forslaget var kostnadene ved installering av vannbåren varme. Vi ønsket å kartlegge om dette argumentet er gyldig, sier Trygve Mellvang-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.
Ny gjennomgang av underlaget
Han forteller at rapporten tar utgangspunkt i underlaget til høringen som skisserer en lav merkostnad, men som var formulert på en komplisert og lite tilgjengelig måte.
Hensikten med rapporten var å få et fagmiljø, som jobber med dette til daglig, til å ta tak i underlaget og få det ordentlig frem. Vi har ikke kommet opp med nye tall, men ser på hva som faktisk er utredet, sier han og tilføyer:
Faksmile av rapporten. Den kan lastes ned i link nederst i artikkelen.[/caption]
Nå har vi også en helt annet debatt som går på kostnader i kraftnettet og forslaget om effekttariffer for husholdninger, og i den debatten er vannbåren varme helt borte. Det er når alle skrur på panelovnene at vi ser hva som er dimensjonerende for kraftnettet. Det mest effektive man kan gjøre for å redusere effekt-toppene er å flytte oppvarmingen bort fra kraftnettet. Det er kombinasjonen av disse to debatten som kommer godt frem i denne rapporten.
Den lille merkostnaden med vannbåren varme er ikke avgjørende for hvor dyr en bolig er. Det gir derimot den som kjøper en leilighet eller et bygg en fleksiblitet til å utnytte noe annet en strøm til oppvarming. Det gir også samfunnet en fleksibilitet som gjør at man får plass til annen elektrifisering i kraftnettet, eksempelvis lading av elbiler. Rapporten gjør en god jobb i å få frem disse poengene, sier Mellvang-Berg.
Nye løsninger gir lavere merkostnad per kvadratmeter
Rapporten fra Erichsen & Horgen bygger på en rapport fra Asplan Viak i 2016 på oppdrag fra kommunaldepartementet.
Det er vanskelig å si noe generelt om hvor mye vannbåren varme koster, fordi det vil variere i forhold til hva man bygger. Asplan Viak skisserte merkostnad per kvadratmeter på opptil 170 kroner. I tillegg hadde de fått med seg at det er nye løsninger som gir en merkostnad på bare 15 kroner, men dette kom bare frem som en fotnote i Asplan Viak-rapporten og i høringsteksten. Vi synes det er viktig å få frem hele spektret av løsninger som viser at man kan bygge billigere enn det Boligprodusentene og andre hevder.
Dette er etterprøvbare tall og rapporten bruker ikke nye tall. Vi ønsker å få frem mangfoldet i VVS-bransjen og at det er kompetanse på forskjellige løsninger som gjør at man kan gjøre det billigere enn det man tror. Og billigere enn det myndighetene tror når de paradoksalt nok legger bort sitt eget forslag, sier han.
Oppvarmingsbehovet er større enn normerte tall
Mellvang-Berg mener det den nye kommunalministeren, Nicolai Astrup, bør gjøre med en gang er å gjennomføre forslaget som var ute til høring.
Det handler om å presisere dagens regelverk fordi i dagens TEK står det at bygg over 1000 kvadratmeter skal ha fleksibel oppvarming. I veilederen til DiBK står det at det holder at fleksibel oppvarming dekker 60 prosent. I rapporten går det frem at det holder med oppvarming av tappevann for å dekke kravet til fleksibel oppvarming.
Rapporten viser også at de normerte tallene ikke stemmer med virkeligheten og at oppvarmingsbehovet for rom er ofte større enn det man går ut ifra. Det betyr at 60 prosent-grensen er dårlig egnet til å sikre den energifleksibiliteten forskriften sier man skal ha.
Det regjeringen foreslo var å løfte det bort fra veilederen og inn i forskriften og øke kravet til 80 prosent på bygg over 1000 kvadratmeter. Dette er en bedre grense fordi da får man faktisk realisert kravet. Mange mener også at kravet bør gjelde for bygg på mindre enn 1000 kvadratmeter.
Denne justeringen av TEK kan man gjøre uten å gjøre en full revisjon. Vi mener dette er noe man kan gjennomføre uten at det kommer i veien for ny TEK. Det ble argumentert for at det kommer nye krav fra EU, men det er ikke et godt argument for å ikke gjennomføre til dette nå, sier han og tilføyer:
Da er det bare kostnadene som gjenstår som argument, noe vi mener ikke er godt nok begrunnet.
Samfunnsøkonomiske gevinster
Han peker også på store muligheter for besparelser i kraftnettet.
Nå er det kommet et regnestykke fra NVE som sier noe om besparelsene med vannbåren oppvarming i kraftnettet og for samfunnet. Nettkostnaden er noe alle må betale og det at noen «tar en for laget» og sørger for fleksibilitet er noe myndighetene bør oppmuntre til.
Det som heller ikke kommer så godt frem i rapporten er de reduserte energikostnadene man får som bruker. Om man kan bruke bioenergi, varmepumpe eller fjernvarme er dette billigere enn strøm og man treffer ikke effekt-toppene på samme måte. Det privatøkonomiske i dette er at bygg med energifleksible oppvarming gir kjøperen andre muligheter, spesielt nå som effektuttaket blir en større del av strømregningen. Da løfter man bort en hovedpost fra strømregningen som gjør at du sparer penger, avslutter Mellvang-Berg.
Rapport Kostnader vannbaren varme i leilighetsbygg (1)
Rapporten fra Erichsen & Horgen kan lastes ned her.
Faksmile av rapporten. Den kan lastes ned i link nederst i artikkelen.[/caption]
Nå har vi også en helt annet debatt som går på kostnader i kraftnettet og forslaget om effekttariffer for husholdninger, og i den debatten er vannbåren varme helt borte. Det er når alle skrur på panelovnene at vi ser hva som er dimensjonerende for kraftnettet. Det mest effektive man kan gjøre for å redusere effekt-toppene er å flytte oppvarmingen bort fra kraftnettet. Det er kombinasjonen av disse to debatten som kommer godt frem i denne rapporten.
Den lille merkostnaden med vannbåren varme er ikke avgjørende for hvor dyr en bolig er. Det gir derimot den som kjøper en leilighet eller et bygg en fleksiblitet til å utnytte noe annet en strøm til oppvarming. Det gir også samfunnet en fleksibilitet som gjør at man får plass til annen elektrifisering i kraftnettet, eksempelvis lading av elbiler. Rapporten gjør en god jobb i å få frem disse poengene, sier Mellvang-Berg.
Nye løsninger gir lavere merkostnad per kvadratmeter
Rapporten fra Erichsen & Horgen bygger på en rapport fra Asplan Viak i 2016 på oppdrag fra kommunaldepartementet.
Det er vanskelig å si noe generelt om hvor mye vannbåren varme koster, fordi det vil variere i forhold til hva man bygger. Asplan Viak skisserte merkostnad per kvadratmeter på opptil 170 kroner. I tillegg hadde de fått med seg at det er nye løsninger som gir en merkostnad på bare 15 kroner, men dette kom bare frem som en fotnote i Asplan Viak-rapporten og i høringsteksten. Vi synes det er viktig å få frem hele spektret av løsninger som viser at man kan bygge billigere enn det Boligprodusentene og andre hevder.
Dette er etterprøvbare tall og rapporten bruker ikke nye tall. Vi ønsker å få frem mangfoldet i VVS-bransjen og at det er kompetanse på forskjellige løsninger som gjør at man kan gjøre det billigere enn det man tror. Og billigere enn det myndighetene tror når de paradoksalt nok legger bort sitt eget forslag, sier han.
Oppvarmingsbehovet er større enn normerte tall
Mellvang-Berg mener det den nye kommunalministeren, Nicolai Astrup, bør gjøre med en gang er å gjennomføre forslaget som var ute til høring.
Det handler om å presisere dagens regelverk fordi i dagens TEK står det at bygg over 1000 kvadratmeter skal ha fleksibel oppvarming. I veilederen til DiBK står det at det holder at fleksibel oppvarming dekker 60 prosent. I rapporten går det frem at det holder med oppvarming av tappevann for å dekke kravet til fleksibel oppvarming.
Rapporten viser også at de normerte tallene ikke stemmer med virkeligheten og at oppvarmingsbehovet for rom er ofte større enn det man går ut ifra. Det betyr at 60 prosent-grensen er dårlig egnet til å sikre den energifleksibiliteten forskriften sier man skal ha.
Det regjeringen foreslo var å løfte det bort fra veilederen og inn i forskriften og øke kravet til 80 prosent på bygg over 1000 kvadratmeter. Dette er en bedre grense fordi da får man faktisk realisert kravet. Mange mener også at kravet bør gjelde for bygg på mindre enn 1000 kvadratmeter.
Denne justeringen av TEK kan man gjøre uten å gjøre en full revisjon. Vi mener dette er noe man kan gjennomføre uten at det kommer i veien for ny TEK. Det ble argumentert for at det kommer nye krav fra EU, men det er ikke et godt argument for å ikke gjennomføre til dette nå, sier han og tilføyer:
Da er det bare kostnadene som gjenstår som argument, noe vi mener ikke er godt nok begrunnet.
Samfunnsøkonomiske gevinster
Han peker også på store muligheter for besparelser i kraftnettet.
Nå er det kommet et regnestykke fra NVE som sier noe om besparelsene med vannbåren oppvarming i kraftnettet og for samfunnet. Nettkostnaden er noe alle må betale og det at noen «tar en for laget» og sørger for fleksibilitet er noe myndighetene bør oppmuntre til.
Det som heller ikke kommer så godt frem i rapporten er de reduserte energikostnadene man får som bruker. Om man kan bruke bioenergi, varmepumpe eller fjernvarme er dette billigere enn strøm og man treffer ikke effekt-toppene på samme måte. Det privatøkonomiske i dette er at bygg med energifleksible oppvarming gir kjøperen andre muligheter, spesielt nå som effektuttaket blir en større del av strømregningen. Da løfter man bort en hovedpost fra strømregningen som gjør at du sparer penger, avslutter Mellvang-Berg.
Rapport Kostnader vannbaren varme i leilighetsbygg (1)
Rapporten fra Erichsen & Horgen kan lastes ned her.
