Det nye nasjonalmuseet som kommer på Vestbanetomta blir både miljøvennlig og framtidsrettet. Bygget planlegges med høyeste miljø-egenskaper for klimagassutslipp, energi, materialvalg og bygningstekniske løsninger. I tillegg skal det oppfylle FutureBuilt-kriteriene innen bymiljø og arkitektur, forbilde-egenskaper og prosess.
Men det viktigste av alt - som i alle moderene muséer - blir å sørge for et innklima som yter perfekte forhold for visning og oppbevaring av de nasjonale kulturskattene. I denne forbindelse vil luftfuktighet og temperatur være viktig å regulere.
- Dette er en spennende oppgave på flere måter, og naturligvis et prestisjeoppdrag, sier Kristian Hegde Kluge, rådgiver hos Erichsen & Horgen, som på oppdrag fra Rambøll skal utforme anlegg for termisk energiforsyning ved det nye nasjonalmuseet på Vestbanetomta i Oslo.
Ved siden av å planlegge et energisystem som skal være driftsvennnlig og ressursriktig i det lange løp skal Kluge og hans kolleger sørge for at særlig fuktighet og temperatur holdes innenfor strenge grenser.
- Tenk deg en regnværskveld med sukess og hopetall av våte besøkende. Da må systemet reagere og ta ut fuktigheten innenfor et kort tidsrom. Det er et kjent fenomen fra andre museer at gamle gjenstander over tid minutiøst påvirkes betydelig av de besøkende, hvis man da ikke har kontroll, sier Kluge.
Kjøling
Med moderne isolasjon og energiegenskaper blir den største utfordringen å holde bygget kjølig. Særlig sommer og høst er temperaturer og luftfuktighet de høyeste.
- Kontroll med fuktighet er viktig. For både å kjøle ned og ta ut luftfuktighet er flere av ventilasjonssystemene bygget opp med doble kjølebatterier. Det er kjølebatterier både i aggregatene og i tillegg egne sonebatterier, for å tilfredsstille klimakravene i hver sone. Om vinteren vil befuktingssystemer øke luftfuktigheten i bygget etter behov. Først og fremst vil bygget kjøles ved å benytte seg av sjøvann fra Oslofjorden.
Sjøvannet pumpes da inn i bygget og benyttes til frikjøling. Dette er en energikilde med stor kapasitet og er en energimessig rimelig løsning, forklarer Kluge.
I tillegg vil det installeres flere kjølemaskiner som vil ta effekttoppene i perioder med høy temperatur på sjøvannet og med høyt kjølebehov.
- Kondensatorvarmen fra kjølemaskinene vil brukes til oppvarming, og overskuddsvarme kjøles ved hjelp av fjorden, forteller Kluge.
Bygget ventileres med tanke på kunst og ikke personer. Dette gir store luftmengder på ventilasjonssystemene og anleggene kommer til å gå med stor andel omluft. Nødvendig friskluftsmengden styres ut fra CO2 sensorer og blandes med omluften, før den tilføres lokalene med riktig temperatur og fuktighet.
Mer kjøling
På grunn av inneklimakrav, behov for avfukting i bygget, samt at bygget er godt isolert, blir kjølebehovet større enn varmebehovet. Det dimensjonerende kjølebehovet blir på 2500 kW mens det dimensjonerende behovet for oppvarmingen blir på halvparten.
- Da det ikke er utbygd fjernkjøleanlegg i området, er det nødvendig med kjølemaskiner i eget bygg for å dekke kjølebehovet. Kjølemaskinene må kvitte seg med kondensatorvarme og det er ønskelig med en energikilde som gjør det mulig med frikjøling. I denne sammenheng er flere mulige energikilder vurdert og valget har falt på sjøvann, forklarer Kluge.
Bygget vil derfor hente inn sjøvann gjennom en ca. 80 meter lang tunnell under gaten for å kunne drive sin frikjøling og for å benytte som energikilde for varmepumpedrift, forklarer han.
Dumpe varme
- Fordelen med å bruke sjøen er at den ikke er i fase med uteluften. Den er kjølig på forsommeren når kjølebehovet er stort, og er god og varm langt utover høsten når varmebehovet begynner å øke. Den har også svært god kapasitet i forhold til frikjøling og for å dumpe overskuddsvarme fra kjølemaksinene i perioder med lavt varmebehov, sier Kluge.
Sjøvannsinstallasjonene vil bli plassert i et eget rom inne i bygget som vil ligge under havnivå. Sjøvannssentralen vil derfor bli sikret i forhold til vanninntrengning mot øvrige deler av bygget.