For å kunne møte behovene for skoleplasser har Utdanningsetaten utviklet et Standardprogram for skolebygg, en mal som fastsetter størrelse og funksjon for skoleanlegg.

Byrådet har i neste budsjettperiode avsatt like mye investeringsmidler i Osloskolen de neste fire årene som det ble gjort i de ti foregående. Kombinert med mer effektive byggeprosesser skal dette sikre alle en skole å gå på i en tid med sterk økning i antall førskolebarn.

Standardprogrammet ble lansert på nye Hauketo skole for den totalrehabiliterte ungdomsskolen 23. september. Hauketo skole har fleksible romløsninger, gode fellesarealer for både elever og lærere og er et godt eksempel på hva et standardprogram vil ivareta.

- Oslo står overfor en unik utfordring i norsk målestokk, sier byråd for kultur og utdanning Torger Ødegaard. - Vi må åpne flere nye skoler hvert eneste år det neste tiåret for å gi alle elever gode læringsmuligheter, i tillegg til rehabiliteringer. Standardprogrammet er et viktig grep for å komme i mål med dette.

Byråd Torger Ødegaard deltok på åpningen av nye Hauketo skole, hvor standardprogrammet for skolebygg også ble lansert. Her sammen med elevrådsleder Zaera Mahmood og og rektor Eli Handeland.

Tilpasset og variert
Skoleanleggene skal legge til rette for tilpasset og variert opplæring. Skoler som bygges nye eller som bygges om, skal gi mulighet for undervisning i ulike gruppestørrelser og undervisningslokaler. Fram til nå har hver enkelt nye skole gått gjennom en tidskrevende programmeringsfase for å bestemme hvilke funksjoner som skulle inn i anlegget og hva slags pedagogikk man ønsket å bygge for. Standardprogrammet som nå lanseres effektiviserer byggeprosessen ved å fastsette antall kvadratmeter, elevtall og romtyper på ulike typer grunnskoler. Samtidig vil det være mulig å tilpasse hvert anlegg til lokale ønsker og behov.

Fleksibel standardløsning
En rekke kvaliteter er bestemt i Standardprogrammet, men hver skole har også stor påvirkning. Det skal være enkelt å endre oppsett av rom inne i bygget for å legge til rette for sambruk, ominnredning og flytting av interne vegger, og samle større elevgrupper. Lærernes kontorplasser skal ligge nær elevarealene og det skal være gode spesialrom for naturfag, kunst og håndverk, og mat og helse. Det er også satt standarder for dagslys, utsyn og logistikk.

Mens de ytre rammene ligger faste, skal romløsningen i klasseromsfløyene kunne tilpasses lokale ønsker og behov. Det skal også være mulig å gjøre strukturendringer, altså å kunne gjøre skoler med barnetrinn om til ungdomsskoler, eller kombinerte skoler og omvendt.

 

Erfaringsbaserte skolebygg
I tillegg til å effektivisere prosessen, vil det nye standardprogrammet også sikre at nye skolebygg er basert på kunnskap og tidligere erfaringer. Mange av elementene fra standardprogrammet kan ses i praksis i eksisterende osloskoler, og det er fokusert på gode hjemmeområder, spesialrom og personalrom. Hauketo ungdomsskole har for eksempel et velfungerende auditorium og desentraliserte lærerarbeidsplasser, begge deler i tråd med den nye malen.

Konstant mål om å bli bedre
I forbindelse med utviklingen av standardprogrammet, har Utdanningsetaten fått utarbeidet en arbeidsbok for internevaluering av nye skoleanlegg. Verktøyet, utarbeidet av Sintef, skal brukes etter en tid i drift, og gjøre det lettere å vurdere om de mål som er satt, nås med nye bygg. Slik skal man generere kunnskap for framtidige skoleanlegg og utvikle standardprogrammet.