Miljødirektør i OBOS, Birgitte Molstad, åpner opp for at støtteordningen blir forlenget etter at de tre årene er over.
Å rehabilitere boligene kan oppleves som et stort innhogg i personlig økonomi og derfor velger flere å utsette nødvendig rehabilitering. Ved å tilby en støtteordning til borettslag og sameier som ønsker å gjøre grønne tiltak som monner, bidrar vi til å ta fatt i denne problemstillingen, sier Molstad.
Fra utfasing av olje til energieffektivisering
De siste tre årene har OBOS støttet borettslag og sameier som var i ferd med å fase ut oljefyren. Til sammen ble det bevilget nesten 13 millioner til dette formålet.
Det var viktig for OBOS å gi støtte slik at boligselskap kunne kvitte seg med oljefyren innen fristens utløp. Vi satte av 30 millioner den gangen, men ikke alt gikk til utfasing av oljefyr. Resten ble gitt til andre miljøtiltak, sier hun.
Nå omdisponeres midlene som tidligere var øremerket oljefri til å støtte energireduserende tiltak i boligselskaper.
De fleste bygg er for lite energieffektive
I 2050 vil en av fem boliger være over hundre år gamle, det betyr at de ble reist lenge før vi begynte å stille noen form for miljøkrav.
Å rehabilitere eksisterende boligmasse framfor å rive og bygge nytt er viktig miljøvern. Skal Norge klare å nå klimamålene fra Paris-avtalen må vi redusere energiforbruket i boligmassen. I OBOS forvalter vi 4400 boligselskap med mer enn 235 000 private boliger. Vi ser ofte at de mer miljøvennlige løsningene ikke blir valgt når viktige beslutninger tas, begrunnelsen er gjerne økonomi, sier hun.
Pengestøtten er tilgjengelige for OBOS-forvaltede borettslag og sameier. For å motta støtte må borettslaget eller sameiet søke og vise til gode ressursreduserende eller energieffektiviserende tiltak.
Første søknadsfrist er i slutten av februar 2020.
Å rehabilitere boligene kan oppleves som et stort innhogg i personlig økonomi og derfor velger flere å utsette nødvendig rehabilitering. Ved å tilby en støtteordning til borettslag og sameier som ønsker å gjøre grønne tiltak som monner, bidrar vi til å ta fatt i denne problemstillingen, sier Molstad.
Fra utfasing av olje til energieffektivisering
De siste tre årene har OBOS støttet borettslag og sameier som var i ferd med å fase ut oljefyren. Til sammen ble det bevilget nesten 13 millioner til dette formålet.
Det var viktig for OBOS å gi støtte slik at boligselskap kunne kvitte seg med oljefyren innen fristens utløp. Vi satte av 30 millioner den gangen, men ikke alt gikk til utfasing av oljefyr. Resten ble gitt til andre miljøtiltak, sier hun.
Nå omdisponeres midlene som tidligere var øremerket oljefri til å støtte energireduserende tiltak i boligselskaper.
De fleste bygg er for lite energieffektive
I 2050 vil en av fem boliger være over hundre år gamle, det betyr at de ble reist lenge før vi begynte å stille noen form for miljøkrav.
Å rehabilitere eksisterende boligmasse framfor å rive og bygge nytt er viktig miljøvern. Skal Norge klare å nå klimamålene fra Paris-avtalen må vi redusere energiforbruket i boligmassen. I OBOS forvalter vi 4400 boligselskap med mer enn 235 000 private boliger. Vi ser ofte at de mer miljøvennlige løsningene ikke blir valgt når viktige beslutninger tas, begrunnelsen er gjerne økonomi, sier hun.
Pengestøtten er tilgjengelige for OBOS-forvaltede borettslag og sameier. For å motta støtte må borettslaget eller sameiet søke og vise til gode ressursreduserende eller energieffektiviserende tiltak.
Første søknadsfrist er i slutten av februar 2020.
