I forbindelse med avgangsutstillingen ved Institutt for bygg- og energiteknikk ved OsloMet presenterte Jostein Grønvold, Audun Johansen, og Donato Di Candia oppgaven «Hvordan presterer en intelligent optimaliseringsalgoritme på VVS-tekniske problemer?». – Oppgavens hensikt var å finne ut hvordan «Particle swarm optimization»-algoritmen presterer på VVS-tekniske problemer. Algoritmen ble konstruert i programmeringsspråket Python og kvalitetssjekket ved hjelp av flere kjente standardfunksjoner vi allerede kjente løsningen til. I siste del av oppgaven løser vi et problem presentert av vår samarbeidspartner, Rambøll Norge AS. Her undersøkes optimal plassering av et antall rør med ulik radius i en sjakt med mål om å redusere sjaktens areal, sier Jostein Grønvold. Underveis i arbeidet med oppgaven har Rambøll stilt med flere veiledere som har gitt gode tips, og mulighet for å diskutere faglige problemstillinger og mulige løsninger med studentene. – I tillegg til faglig veiledning har vi fått kontorplass, utstyr og mulighet til å benytte oss av kantinen deres. Som student er jo dette luksus. Jeg vil også trekke frem vår veileder Marius Lysebo ved OsloMet som har hjulpet oss med oppgaven og gitt oss uvurderlig hjelp for at vi skulle kunne få ting på plass i tide, sier Grønvold. Utviklet egen programvare I forbindelse med oppgaven har studentene utviklet et program som blant annet kan brukes til å optimalisere sjaktareal. – Programmet vi har utviklet i løpet av perioden vi har jobbet med bacheloroppgaven kan brukes til å optimalisere visse VVS-tekniske problemer, blant annet sjaktareal. I tillegg vil det, med litt ekstra arbeid, være mulig å integrere programmet mot BIM. Selv om de fleste problemene i ingeniørbransjen handler om å optimalisere noe, hører man sjeldent at noen bruker optimaliseringsalgoritmer i VVS-bransjen, sier Grønvold. Han forteller at slike algoritmer er kraftige verktøy som krever spesifikk kompetanse for å anvendes riktig. – Vår oppgave viser hvordan én av disse algoritmene løser VVS-tekniske problemer. Vi håper at oppgaven kan gi mer oppmerksom på potensialet som ligger i utvikling og anvendelse av optimaliseringsalgoritmer. Kanskje dette kan inspirere flere i å investere timer og ressurser i utvikling av slike verktøy. Vi tror at de første investeringene vil lønne seg ganske fort når man får en algoritme som fungerer, for da kan man spare mye tid i både forprosjekter og prosjekteringsfase, sier Grønvold. Setter kunnskapen ut i praksis Nå er studentene godt i gang med en karriere i byggenæringen. – Jeg har en bachelorgrad i økonomi fra før, og starter som prosjektingeniør i GK Inneklima nå i juni. Der tror jeg at jeg får brukt erfaringene fra begge utdanningsretningene på en god måte. Jeg gleder meg til å se hvordan det vi har lært på OsloMet kan tas i bruk i praksis, og ikke minst lære masse nytt. Noe av det viktigste vi har lært i arbeidet med bachelorgraden er å samarbeide med hverandre, veileder og ikke minst med en bedrift, sier Johansen. Alle forteller at de nå gleder seg til å ta kompetansen fra bacheloroppgaven og utdanningen ut i arbeidslivet. – Jeg har vært så heldig å få starte i AF Energi og Miljøteknikk fra august. Her kan jeg hjelpe til på nye, og kanskje gamle, utfordringer og finne gode løsninger. På sikt kan det blir videre studier innenfor energisektoren, BIM eller programmering, sier Grønvold. Di Candia jobber i dag som energi- og VVS-rådgiver hos Rambøll. Donato Di Candia[/caption] – Om jeg skulle utdanne meg videre, hadde jeg nok antakeligvis studert noe innenfor matematikk, optimalisering og programmering. Jeg har tegnet i Revit, prosjektert i Excel, brukt Simien, samt programmert i Matlab og Python. Det er denne fleksibiliteten, og evnen til å bestandig lære noe nytt som jeg tar med meg i arbeidslivet, sier Di Candia. Godt samarbeid med næringslivet Studentene mener bedriftene i det store og det hele er flinke til å tiltrekke seg nyutdannede. – Vi legger spesielt merke til de bedriftene som inviterer til «åpen dag», hvor man får vite mer om hvordan de ulike bedriftene jobber. Da jeg besøkte GK på et studentarrangement tidligere i vår, fikk jeg et spesielt godt inntrykk av bedriften og ble motivert til å søke jobb der, sier Johansen. Selv om bedriftene er aktive innen rekruttering mener studentene de kan bli bedre. – For at bedrifter skal tiltrekke seg nyutdannede mener jeg de burde være mer synlig under utdanningen. Det kan gjøres hvis næringslivet og utdanningen flettes mer sammen i form av at bedriftene inviterer på «åpen dag» eller stands på næringslivsdagene på OsloMet, slik at man tidlig får innblikk i forskjellige muligheter man har i arbeidslivet, sier Grønvold. – Jeg tror at det beste et selskap kan gjøre for å tiltrekke seg nyutdannede er å ha en tydelig og synlig profil, og tydelige verdier. Dette vil ikke bare være attraktivt for nyutdannede, men vil gjøre det enklere å tiltrekke seg den riktige kompetansen. Det er heller ingen hemmelighet at det å få være med på store og prestisjefylte prosjekter kan være veldig attraktivt for mange, inkludert nyutdannede, avslutter Di Candia. Les hele oppgaven (PDF): Bacheloroppgave 2019 - Gruppe 4 - 22052019 - Energi og Miljø i Bygg