Det forteller prosjektleder Roger Roseth ved Bioforsk Jord og miljø til Forskning.no. Prosjektet er finansiert av "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler" og utført på oppdrag fra Mattilsynet.
– Lokalt vil slike utslipp også kunne påvirke grunnvann brukt til vannforsyning, men resultatene indikerer at det er stor variasjon i utslipp avhengig av produksjon, bruk av plantevernmidler og vannhåndtering ved hvert enkelt veksthus.
– En miljømessig vannhåndtering, det vil si en vannhåndtering som minimerer utslipp av vann med plantevernmidler og næringsstoffer, vil antas å kunne redusere uønsket forurensning fra veksthusene, sier Roseth.
Enkelte steder er det påvist så høye konsentrasjoner av enkelte plantevernmidler at det kan forventes negative effekter på organismer i omgivelsene.
Totalt ble det i 2007 og 2008 tatt nesten 80 vannprøver i bekker og drenssystemer rett nedstrøms 10-15 større veksthusanlegg i Rogaland, Agder, Østfold, Akershus og Trøndelag.
Vannprøvene ble analysert for innhold av både plantevernmidler og næringsstoffer (totalnitrogen, totalfosfor og fosfat).
Begge årene ble det funnet rester av plantevernmidler i om lag 90 prosent av vannprøvene. Samlet ble det påvist 27 plantevernmidler, hvorav 12 soppmidler, 7 ugrasmidler, 7 insektmidler og en veksthemmer.
Av disse ble 6 soppmidler og 5 insektmidler funnet i konsentrasjoner som kan ha negativ effekt på vannlevende organismer; det vil si at plantevernmidlets miljøfarlighetsgrense (MF-grense) var overskredet.
– Det ble også påvist stoffer som ikke er tillatt brukt i veksthus i Norge, forteller Roseth.
– Dette kan skyldes ulovlig bruk, men det kan også være stoffer som har fulgt med importerte småplanter og/eller vekstmedier. Det kan også skyldes utvasking av plantevernmidler som er brukt tidligere.
– Her bør det gjøres en nærmere vurdering av hvilken disponering som er best ut fra et miljømessig synspunkt, mener Roseth.
Ved enkle tiltak mener Roseth det bør være mulig å redusere utslippet av plantevernmidler og næringsstoffer fra norske veksthus.
Aktuelle tiltak kan være:
• Økt grad av resirkulering av næringsløsning
• Tilrettelegging for utslipp i vassdrag eller grunnvann med god resipientkapasitet
• Oppsamling med påslipp til kommunalt nett
• Vurdere bruk av rensefiltre med reaktive filtermaterialer for fjerning av plantevernmidler
• Vurdere oppsamling og spredning av overskudd av gjødselvann på nærliggende jordbruksarealer
• Optimalisere vanningssystem og drenssystem i veksthus i forhold til kontroll med vannstrømmer og minst mulig utslipp
• Spesielt miljøfokus ved nedvasking av veksthus og gjødselvanningssystem etter endt produksjon, slik at dette ikke resulterer i utvasking av næringsstoffer, plantevernmidler eller desinfiserende kjemikalier
– I tillegg bør det settes fokus på dagens avfallshåndtering innenfor veksthussektoren og hvor denne kan optimaliseres for å oppnå miljøgevinster og redusere lokal forurensning, avslutter Roseth.
Les hele artikkelen på Forskning.no
