Det er ikke påvist noen sikker felles smittekilde for alle de fem pasientene som fikk legionellasykdom i Østfold i juni og juli i år. Det er likevel grunn til å anta at biodammene ved Borregaard, direkte eller indirekte, har vært involvert i spredningen av legionellabakterien i Fredrikstad og Sarpsborg i den aktuelle perioden. Dette er en av konklusjonene i rapporten fra etterforskningen av utbruddet. I rapporten anbefales det i en periode å stenge det biologiske renseanlegget mens man utreder risikoreduserende tiltak eller alternative rensemetoder.
På kort sikt
Biodammene ved Borregaard er to store åpne luftbasseng der prosessvann og slam blandes med store mengder innblåst luft for å framskynde bioliogisk nedbryting av avfallsprodukter før utslipp i Glomma. I biodammene foregår det vekst av legionellabakterier, men det er usikkert om legionellabakterier kan spres fra disse biodammene til andre tekniske innretninger eller til personer som oppholder seg i nærheten av dammene. Stans i den biologiske nedbrytningsprosessen i biodammene og tømming av bassengene er på kort sikt det eneste mulige tiltaket for å hindre legionellaoppvekst og dermed utslipp av bakterien i Glomma.
På lengre sikt
På lengre sikt må andre tekniske løsninger vurderes. I en slik midlertidig situasjon må man gjennom dialog med forurensingsmyndighetene finne alternative måter å håndtere utslippene på. Det vil bli iverksatt et prosjekt i samarbeid med Statens forurensingstilsyn (SFT) hvor andre treforedlingsbedrifter med lignende biologiske renseanlegg utredes med hensyn til Legionella.
I perioden mellom 17. juni og 18. juli 2008 ble fem personer diagnostisert med legionellasykdom i Østfold. Tre av pasientene var bosatt i Fredrikstad, to i Sarpsborg. Alle de fem pasientene ble innlagt i sykehus og to døde som følge av sykdommen. Hos tre av pasientene ble det i dyrkningsprøver påvist samme legionellastamme. Den samme bakteriestammen ble også påvist i prøver fra Borregaards anlegg. Fra de to første pasientene ble det ikke foretatt dyrkning av bakterien.
Kommunelegene i Sarpsborg og Fredrikstad har med bistand fra Folkehelseinstituttet ledet etterforskningen av utbruddet.
Dette er hovedkonklusjonene i rapporten om utbruddet (forkortet):
Det er ikke påvist noen sikker felles smittekilde for alle de fem pasientene som ble diagnostisert med legionellasykdom i Sarpsborg/Fredrikstad-området i juni og juli 2008.
Det er rimelig å anta at smitten til de tre sist meldte pasientene har sammenheng med legionellafunnene ved Borregaard.
Det er uklart hvordan bakteriene har spredd seg. Det har vært kjent siden 2005 at det biologiske renseanlegget på Borregaard har et stort potensial for oppformering av legionellabakterier. Spredning av Legionella fra dette anlegget til mennesker kan antagelig skje på flere måter.
Det er ikke holdepunkter for at Borregaard har opptrådt uansvarlig. Bedriften har så vidt man kan vurdere overholdt aktuelle forskrifter og tatt hensyn til den beste eksisterende kunnskap om forebygging av legionellaspredning.
Andre smittekilder enn Borregaard kan ikke sikkert utelukkes. Samme bakteriestamme kan forekomme i ulike kjøletårn og vannsystemer i samme område. Man tenker seg da at anleggene ”smitter” hverandre gjennom luften.
Forekomsten av legionella i et anlegg kan også variere betydelig slik at enkeltprøver bare vil gi et øyeblikksbilde.
Tilsyn av anleggene med kjøletårn i det aktuelle området tilsier at de har hatt gode rutiner som er i tråd med anbefalingene.
Det er vanskelig å slå fast om de to først innsyknete pasientene var en del av utbruddet. Da det ikke ble foretatt dyrkning for legionella fra de to første pasientene, kan man ikke slå fast om de var smittet med samme bakteriestamme.
Kunnskapen om hvordan legionellabakterien spres gjennom luft er mangelfull. Økt satsing på forskning nasjonalt og internasjonalt vil gi bedre kunnskap for å forhindre framtidige utbrudd av legionellasykdom.
Det vil bli utført en gjennomgang av gjeldende regelverk for å se om det er behov for endringer.
Kilde: Folkehelseinstituttet
