Nordseter skole er opprinnelig fra 1969 og består av en kompakt bygningsform i tre etasjer med bærekonstruksjon i plass-støpt betong. Prosjektet er det første rehabiliteringsprosjektet i regi av Undervisningsbygg med ambisjoner om å innfri kravene til nNEB, nesten nullenergibygg. Byggingen gikk over to år og skolen ble ferdigstilt sommeren 2019.
Prosjektet hadde en ambisjon om å oppnå kravene til nNEB, men her har vi dessverre ikke kommet helt i mål. Noe av utfordringen har vært at en del forutsetninger er gitt i og med at vi har beholdt den opprinnelige bærekonstruksjonen. Selve bygningskroppen tilfredsstiller nå alle passivhuskravene, men netto oppvarmingsbehov er på 20,9 kWh/m2/år, ørlite over kravet på 20,1, sier Magnhild Kallhovd, teknisk rådgiver i Undervisningsbygg Oslo KF.
Skolen er det første prosjektet til Undervisningsbygg med solceller både på fasaden og på taket. Det er også boret energibrønner på 370 meter ned i bakken og installert varmepumpe med propan som kuldemedium.
Skal produsere 128.000 kWh i året
Hun forteller at alle skolebygg i Oslo har litt høyere krav til ventilasjon enn det som ligger i TEK, og at det også fører til et høyere energibehov.
Vi har derfor forsøkt å få inn så mye energiproduksjon som mulig fra solceller, med både solceller på sør- og vestfasaden som produserer ca. 38.000 kWh i året og et solcelleanlegg på taket som skal produserer omtrent 90.000 kWh i året. Totalt har vi rundt 128.000 kWh fra solceller i året, sier hun og tilføyer:
Saken fortsetter under bildet:
Solcelleanlegget på taket av skolen.[/caption]
Energien fra solcelleanlegget mates inn på to underfordelinger og leveres der behovet er. I noen perioder kan vi ha overskuddsenergi som selges ut på nettet via den vanlige AMS-måleren.
Varmepumper og energibrønner
Hun forteller videre at dette er det første prosjektet i regi av Undervisningsbygg som bruker varmepumpe med propan som kuldemedium.
Om du ser på kravet til Futurebuilt er det på 35kWh pr. kvadaramteter i vektet levert energi, og på Nordseter er det beregnet et behov på 45kWh per kvadratmeter. Før rehabiliteringen hadde skolen et energibehov på 145kWh per kvadratmeter per år, som ble dekket av direkte elektrisitet. Nå er bygget bedre isolert og har bedre varmegjenvinnere, og det å gå over til varmepumpe har redusert energibehovet dramatisk. I tillegg kan energibrønnene også brukes til frikjøling, sier hun.
Høyre krav til sikkerhet med propan som kuldemedium
Magnhild Kallhovd, teknisk rådgiver i Undervisningsbygg Oslo KF.[/caption]
Hun forteller at med propan som kuldemedium har det vært ekstra fokus på sikkerhet.
Det er blitt gjennomført grundige tverrfaglige risikoanalyser. Basert på disse er det iverksatt tiltak som ventilert kabinett og gassdetektorer både innenfor og utenfor kabinettet. Ved oppdagelse av små lekkasjer trigges en beskjed til teknisk ansvarlig og ved høy konsentrasjon utløses brannalarmen, sier hun.
Klare for skolestart
Hun forteller at prosjektet har gått veldig fint og uten forsinkelser.
Dette har vært en generalentreprise, og det har vært et godt samarbeid med entreprenøren i hele prosjektet. Vi bruker en mal i prøvedriftperioden hvor vi følger opp energiforbruket og energidekningsgraden på varmepumpene. I den oppdaterte TEK17 stilles det også krav om reelle energiberegninger. Dette skal nå sammenlignes med tallene fra prøvedriften. Nå blir det spennende å se om vi oppnår alle målene, avslutter hun.
Faktaboks:
Prosjektet hadde en ambisjon om å oppnå kravene til nNEB, men her har vi dessverre ikke kommet helt i mål. Noe av utfordringen har vært at en del forutsetninger er gitt i og med at vi har beholdt den opprinnelige bærekonstruksjonen. Selve bygningskroppen tilfredsstiller nå alle passivhuskravene, men netto oppvarmingsbehov er på 20,9 kWh/m2/år, ørlite over kravet på 20,1, sier Magnhild Kallhovd, teknisk rådgiver i Undervisningsbygg Oslo KF.
Skolen er det første prosjektet til Undervisningsbygg med solceller både på fasaden og på taket. Det er også boret energibrønner på 370 meter ned i bakken og installert varmepumpe med propan som kuldemedium.
Skal produsere 128.000 kWh i året
Hun forteller at alle skolebygg i Oslo har litt høyere krav til ventilasjon enn det som ligger i TEK, og at det også fører til et høyere energibehov.
Vi har derfor forsøkt å få inn så mye energiproduksjon som mulig fra solceller, med både solceller på sør- og vestfasaden som produserer ca. 38.000 kWh i året og et solcelleanlegg på taket som skal produserer omtrent 90.000 kWh i året. Totalt har vi rundt 128.000 kWh fra solceller i året, sier hun og tilføyer:
Saken fortsetter under bildet:
Solcelleanlegget på taket av skolen.[/caption] Energien fra solcelleanlegget mates inn på to underfordelinger og leveres der behovet er. I noen perioder kan vi ha overskuddsenergi som selges ut på nettet via den vanlige AMS-måleren.
Varmepumper og energibrønner
Hun forteller videre at dette er det første prosjektet i regi av Undervisningsbygg som bruker varmepumpe med propan som kuldemedium.
Om du ser på kravet til Futurebuilt er det på 35kWh pr. kvadaramteter i vektet levert energi, og på Nordseter er det beregnet et behov på 45kWh per kvadratmeter. Før rehabiliteringen hadde skolen et energibehov på 145kWh per kvadratmeter per år, som ble dekket av direkte elektrisitet. Nå er bygget bedre isolert og har bedre varmegjenvinnere, og det å gå over til varmepumpe har redusert energibehovet dramatisk. I tillegg kan energibrønnene også brukes til frikjøling, sier hun.
Høyre krav til sikkerhet med propan som kuldemedium
Magnhild Kallhovd, teknisk rådgiver i Undervisningsbygg Oslo KF.[/caption]Hun forteller at med propan som kuldemedium har det vært ekstra fokus på sikkerhet.
Det er blitt gjennomført grundige tverrfaglige risikoanalyser. Basert på disse er det iverksatt tiltak som ventilert kabinett og gassdetektorer både innenfor og utenfor kabinettet. Ved oppdagelse av små lekkasjer trigges en beskjed til teknisk ansvarlig og ved høy konsentrasjon utløses brannalarmen, sier hun.
Klare for skolestart
Hun forteller at prosjektet har gått veldig fint og uten forsinkelser.
Dette har vært en generalentreprise, og det har vært et godt samarbeid med entreprenøren i hele prosjektet. Vi bruker en mal i prøvedriftperioden hvor vi følger opp energiforbruket og energidekningsgraden på varmepumpene. I den oppdaterte TEK17 stilles det også krav om reelle energiberegninger. Dette skal nå sammenlignes med tallene fra prøvedriften. Nå blir det spennende å se om vi oppnår alle målene, avslutter hun.
Faktaboks:
