Regjeringen fremla ved årsskiftet forslag til nye forskriftsregler som skal begrense antall ledd i leverandørkjeden. 

Nærings- og fiskeridepartementet fremmet i statsråd 22. januar lovforslag om revidert anskaffelseslov (Prop. 51 L (2015-2016)). Departementet opplyser at man tar sikte på at de nye reglene skal tre i kraft 1. juli 2016, etter at forskriftene er på plass. Departementet har tidligere også sendt ut på høring forslag til endringer i anskaffelsesforskriftene knyttet til antall ledd i leverandørkjeden.

- RIF har tidligere påpekt problematikken rundt fritt forhandlingsvalg, som følger av de nye anskaffelsesreglene, men vi er også bekymret over punktet om begrensning av antall ledd i leverandørkjeden for bransjer med særlige utfordringer med arbeidslivskriminalitet, sier Liv Kari Skudal Hansteen som er adm. direktør for Rådgivende ingeniørers forening.

Det fremgår i høringsnotatet at bygge- og anleggsbransjen er en av flere aktuelle bransjer for endringene. En entreprenør kan ha en rekke ulike typer underleverandører. Underleverandørene kan komme fra høyst ulike leverandørområder innen varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider. Underleverandør kan eksempelvis være en underentreprenør som utfører deler av bygge- og anleggsarbeider, et utleiefirma av personell, vareleverandør, utleier av maskiner/stillaser/brakker, eller foretak som utfører tjenester som selvstendig oppdragstakere slik som arkitekter og rådgivende ingeniører. De ulike aktørene kan i prosjektet være organisert på ulikt vis.

- Vi mener det er behov for at departementet klargjør rekkevidden av begrensningen for andre typer underleverandører enn varer. Så vidt vi er kjent med, har de aktuelle utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet primært vært relatert til arbeid som utføres på byggeplass. Bygge- og anleggsbransjen vil imidlertid favne videre og omfatte også varer og intellektuelle tjenester slik som arkitekter og rådgivende ingeniører. Vi kjenner ikke til tilfeller av arbeidslivskriminalitet knyttet til arkitekt og rådgivende ingeniøroppdrag innenfor bygg- og anlegg, fortsetter Skudal Hansteen.

Som eksempel nevner RIF i sitt høringssvar at en vanlig måte å organisere totalentrepriser på i dag, er at totalentreprenøren setter bort deler av totalentreprisen til totalunderentreprenører, ved for eksempel en totalunderentreprise på elektro, en på bygg og en på VVS. Typisk engasjerer totalunderentreprenør for elektro, et norsk ingeniørfirma til å prosjektere elektroinstallasjonene. Rådgiverfirmaet som hyres inn til prosjektet vil da ligge på leverandørledd nivå 3. Dersom begrensningen på antall leverandørledd også skal ramme det rådgivende ingeniørfirmaet, kan dette ikke ha underkonsulenter. Et stort norsk ingeniørfirma kan da være avskåret fra å trekke på ressurser fra et datterselskap eller morselskap gjennom en underkonsulentavtale. RIF poengterer at dette umulig kan være hensikten med regelverket.

Et annet eksempel kan være en totalentreprenør som har engasjert en rådgivende ingeniørfirma til prosjektering og grunnundersøkelser. Det rådgivende ingeniørfirma må engasjere en underleverandør til å utføre grunnundersøkelser som boring på byggetomten. Borefirmaet (som er på ledd 3) kan ha behov for å engasjere underleverandør til arbeidsvarsling, flåteleie, innmåling av borepunkter med videre. RIF spør hvordan reglene da skal tolkes, eller om borefirmaet da er avskåret fra å kontrahere slik bistand.

- RIF forventer at reglene utformes eller klargjøres slik at begrensningen i antall leverandørledd ikke gjelder for arkitekter eller rådgivende ingeniørfirmaer, avslutter Liv Kari Skudal Hansteen.