Sertifiseringer av grønne(miljøvennlig) bygninger kan i betydelig grad bidra til større bærekraft i eiendomsbransjen. Det er for øyeblikket fortsatt ingen bindende verdensomspennende standarder og spesifikasjoner for bærekraftige bygninger, og sertifiseringen følger derfor ulike retningslinjer. De mest kjente sertifiseringene som brukes, er LEED-sertifikatet i USA, BREEAM-standarden i Storbritannia og det forholdsvis nye kvalitetsstempelet fra det tyske rådet for bærekraftige bygninger (DGNB). Ulike faktorer vurderes under sertifiseringen. Nedenfor drøftes det mer detaljert hvordan teknologi for bygningsadministrasjon og -kontroll spiller en viktig rolle i disse sertifiseringene.

Ettersom bygninger er en av de største kildene for CO2-utslipp, begynte den europeiske miljøpolitikken å fokusere på dem ved starten av det nye årtusenet. EU og de tilhørende nasjonale myndighetene har blitt en viktig drivkraft for større bærekraft i eiendomsbransjen. I henhold til Kyoto-avtalen, som ble signert av alle medlemslandene i EU, ble EUs direktiv om bygningers energiytelse (EPBD 2002) utgangspunktet for alle målinger som er foretatt for å redusere energiforbruket i bygninger på europeisk og nasjonalt nivå. Dette direktivet trådte i kraft i 2002. 

Europeisk og nasjonalt rammeverk for forskrifter
Gjennomføringen av EPBD er tett knyttet til Europas avhengighet av ikke-europeiske energileverandører og den avtalte reduksjonen i drivhusgassutslipp. Direktivet krever dermed at alle europeiske stater formulerer nasjonale standarder og lover som har som formål å nå de ambisiøse sparingsmålene til EU. I henhold til estimater fra EU-kommisjonen kan det totale energiforbruket fra bygninger reduseres med 22 % i 2010 sammenlignet med 2003, hvis direktivet implementeres i nasjonal lovgivning. Til nå har bare halvparten av landene implementert direktivet i nasjonal lovgivning. I landene der EPBD allerede er implementert, gjelder obligatoriske forskrifter for varme- og kuldeisolasjon samt effektiviteten i varme- og klimaanlegg. I Tyskland er for eksempel kravene fra EPBD formulert i den tyske energisparingsloven, kalt EnEV. Denne ble innført i 2002 og har blitt oppdatert to ganger senere (i 2007 og 2009). Minimumskravene og de obligatoriske verdiene for alle nye boliger og de fleste nyoppførte bygninger som ikke brukes til boliger, reguleres av EnEV. Et energisertifikat som gir informasjon om energiforbruket i en bygning, blir også stipulert for nye bygninger og større renoveringsprosjekter.

Nyttig kobling: Liste over nasjonale aktiviteter i Europa på følgende webområde: http://www.ideal-epbd.eu/

Hovedelementer i EPBD:
â–ºStandardmetode for beregning av total energieffektivitet i bygninger.
â–º Minimumskrav for total energieffektivitet for nye bygninger samt eksisterende bygninger som gjennomgår omfattende renovering.
â–ºUtarbeide energisertifikater for nye og eksisterende bygninger. Sertifikatene må ikke være over fem år gamle.
â–ºJevnlig inspeksjon av dampkjeler og sentrale klimaanlegg i bygninger samt kontroll av varmeanlegg der dampkjelene er over 15 år gamle.

I tillegg til nasjonal lovgivning viser standarder som er utarbeidet på europeisk nivå, som europeiske standarder (EN), hvordan energisparende teknologi kan implementeres på en god måte. Komiteer som samarbeider med spesialister fra mange europeiske land, utarbeider disse standardene for alle brukere. EN 15232, som forsøker å beregne spareresultatene i henhold til hvilken type system for bygningsautomatisering som installeres, kan nevnes som et eksempel.

Foto over: Bank of America Tower (51 etasjer) er den første kommersielle skyskraperen på Manhattan som har mottatt LEED-platinasertifikatet. TEC Systems, som integrerte 103 FALCON-kontrollsystemer og 1435 SERVAL-kontrollsystemer for enkeltrom i systemet for bygningsadministrasjon, var viktige for oppnåelsen av dette sertifikatet. (Klikk på bildet for større format).


Sertifisering av grønne bygninger
Nå for tiden snakker alle om grønne bygninger. Det er nesten ingen viktige eiendommer som ikke har sertifisering. Årsakene til dette er et stadig voksende krav fra leietakerne om lavere driftskostnader, men det er også ønskelig fra firmaers side for å oppnå økt prestisje. I henhold til en undersøkelse fra Deutsche Bank, er driftskostnadene for en LEED-sertifisert bygning ca.  8–9 % lavere enn kostnadene i en vanlig bygning, mens energibesparelsen er ca. 30 %. Dette er sterke argumenter for en bærekraftig bygningsutforming. Sertifiseringssystemene sender også ut tydelige signaler til eiendomsmarkedet. USA, som setter standarden for en ny tilnærming med LEED-sertifiseringen, er pioneren på dette feltet. Internasjonal sertifisering tilbys også av organisasjoner i Tyskland (DGNB) og Storbritannia (BREEAM).

Illustrasjon over: Diagrammet viser hvordan juridiske rammeverk og systemer for bærekraftig sertifisering som er inngått frivillig, utfyller hverandre. (Klikk for større format).

Sertifiseringssystemene: LEED, BREEAM og DGNB
Et sertifiseringssystem brukes som et verktøy til å vurdere bærekraften i en bygning. Et sertifikat tildeles hvis en bygning oppfyller alle kriteriene for bærekraftig utforming. I tillegg definerer systemene standardene for grønne bygninger og konkrete retningslinjer for utviklere, investorer og brukere. Det er fortsatt ingen felles standard i Europa, så eiere og eiendomsutviklere kan velge mellom ulike sertifiseringssystemer.

BREEAM er en forkortelse for "Building Research Establishment Environmental Assessment" (BREEAM) og er et britisk sertifiseringssystem. Det private selskapet BRE (Building Research Establishment) støtter BREEAM.
LEED, "Leadership in Energy and Environmental Design", kommer fra USA og ble lansert av USGBC (U.S. Green Building Council). LEED brukes ofte som et internasjonalt sertifikat. Det vil bli drøftet mer detaljert nedenfor.
DGNB, sertifikatet fra det tyske rådet for bærekraftige bygninger, er det tyske motstykket til LEED- og BREEAM-aktiviteter. Det ble innført i 2009 og regnes som ett av de mest omfattende sertifiseringssystemene i verden, ettersom det vurderer økologiske, økonomiske og sosiokulturelle aspekter.

Revisorer fra alle de tre områdene er involvert og overvåker byggingen under planleggingen og utførelsen. De relevante sertifikatene utstedes i henhold til et poengsystem.

Nyttige koblinger: LEED: http://www.usgbc.org - BREEAM: http://www.breeam.org  - DGNB: http://www.dgnb.de/_de/zertifizierung/index.php

Kravkatalog for sertifiseringssystemet LEED
Sertifiseringen av grønne bygninger innebærer ikke bare bygging og drift på en energisparende måte. Det er også et spørsmål om bygningens totale levesyklus: kilden for byggematerialene, produsenten og avhendingsmetoden på slutten av levesyklusen, totalt ressursforbruk i levesyklusen for bygningen og selvsagt totalt energiforbruk. I tillegg kan spesialister på oppvarming, ventilering og klimaanlegg (HVAC) hos LEED finne flere problemer, for eksempel transportkoblinger, gulvisolasjon eller det sosiale miljøet, som må løses av andre i løpet av planleggingsfasen.

All nødvendig informasjon for sertifikatet er oppsummert i den nyeste LEED-brosjyren, "LEED 2009 for new constructions and major renovations". Kravkatalogen inneholder sju hovedemner med diverse underemner (krediteringer), som vurderes etter ulike poengskalaer:
â–º bærekraftige områder (26 poeng oppnåelig)
â–º vanneffektivitet (10 poeng oppnåelig)
â–º energi og atmosfære (35 poeng oppnåelig)
â–º materialer og ressurser (14 poeng oppnåelig)
â–º innendørs miljøkvalitet (15 poeng oppnåelig)
â–º nyskapning i utforming (6 poeng oppnåelig)
â–º regional prioritet (4 poeng oppnåelig)

Én eller flere forutsetninger må oppfylles innenfor hvert område. Et grunnleggende sertifikat gis til en bygning med totalt 40–49 poeng. Følgende antall poeng kreves for de andre sertifikatene: 50–59 poeng for sølvsertifikatet, 60–79 for gullsertifikatet, og 80 poeng eller mer for platinasertifikatet.

Som forventet blir de vanlige energifaktorene, for eksempel valg av system, regenererende energi, bygningsautomatisering, overvåking av luftkvalitet og forbruk, vurdert for LEED-sertifiseringen og rangert med en tilsvarende poengsum. Resultatet er at kontrollteknologien har mange lovende områder som vil gi et effektivt bidrag til sertifiseringen.

Illustrasjonen over: Innholdsfortegnelsen for LEED-brosjyren "LEED 2009 FOR NEW CONSTRUCTION and MAJOR RENOVATIONS", og alle emnene som bidrar til at en bygning blir sertifisert. (Klikk på bildet for større format).


Nyttig kobling: Sjekklisten for kravene for nye bygninger samt eksisterende bygninger som har gjennomgått omfattende renovering, finnes under "LEED/Rating Systems" i LEED-brosjyren "LEED 2009 FOR NEW CONSTRUCTION and MAJOR RENOVATIONS" på http://www.usgbc.org/

Rollen kontrollteknologi har i LEED-sertifikatet
Det som er så interessant med kontrollteknologi, er sertifiseringsområdet "energi og atmosfære". Det er nemlig her kravene en bygning må oppfylle når det gjelder energiforbruk, er formulert. Nedenfor er to eksempler på hvordan HVAC-spesialister kan oppnå så mange poeng som mulig.

Eksempel 1: Krav til "måling og verifisering"

Dette kravet refererer til energiforbruk og verifiseringen av besparelser, for eksempel i løpet av det første året. Bygningsautomatisering med all forbruksstatistikken kreves for å oppfylle dette kriteriet: Eksperten på bygningsautomatisering kan presentere forbruksrapporter om alle energistrømmer som er registrert, for eksempel av energimålere (kulde, elektrisk energi og så videre). Disse dataene redigeres og visualiseres hver måned eller hvert år for å korrigere eventuelle avvik sett opp mot data som ble beregnet under nybyggingen. Tiltak kan dernest anbefales, basert på analysen.

Spesialister kan benytte CentraLine-løsninger til å måle fysiske data og redigere dem med programvare.

Datainnhentingen kan utføres ved hjelp av for eksempel energimålere som er koblet til undersentralene fra CentraLine. Forbruket vises og registreres tydelig ved hjelp av bygningskontrollsystemet og gir dermed en profesjonell evaluering av energisituasjonen.

Eksempel 2: Krav til "overvåking av utendørs lufttilførsel"
Ventileringsytelsen og den tilknyttede luftkvaliteten (CO2-konsentrasjon) må registreres statistisk for å oppfylle kravene til overvåking av luftkvalitet. Følere som kontinuerlig måler CO2-nivået, brukes til å kontrollere at luftmengden er riktig i alle deler av bygningen.

CentraLine har følgende løsning for dette formålet: en kontrollfunksjon i ventileringssystemet som kan brukes til å justere minimumsmengden luft i henhold til tallene for nødvendig luftkvalitet. Ved naturlig ventilering kan overvåking av luftkvaliteten og luftmengdene utføres og kobles til en alarm. En PC-basert sentral, for eksempel CentraLine ARENA, forenkler visualiseringen av luftkvaliteten og systemdynamikken over tid.

Fire tekniske forutsetninger må alltid oppfylles for disse to delene av sertifiseringen:
â–º1. "Grunnleggende samhandling av energisystemer for bygninger"
Under idriftsettelsen må det være kontroller som sikrer at konsulentens retningslinjer av relevante energifunksjoner fungerer og dokumenteres av en uavhengig spesialist.
â–º2. "Minimum energiytelse"
Det må foreligge dokumentasjon som viser at energiforbruket i en ny bygning er minst 10 %, eller ved energisparende renovering minst 5 %, under standard forbruksnivåer, som er definert i LEED-evalueringssystemet.
â–º3. "Grunnleggende administrasjon av kuldemedier"
Klorfluorkarbon må ikke brukes i nye bygninger. Ved renovering må det foreligge en plan som viser hvordan og når endringen til miljøvennlige kuldemedier vil bli gjennomført.
â–º4. "Minimumsytelse for innendørs luftkvalitet". Klimaanlegg må være moderne.

Tre poeng tildeles hvis kriteriene i eksempel 1 oppfylles, mens ett poeng tildeles for kriteriene i eksempel 2. Ytterligere 36 poeng kan oppnås ved å implementere flere tiltak for bygningsautomatisering.

Konklusjon
Siden 1996 har over 6 000 bygninger mottatt LEED-sertifisering bare i USA (per april 2011). Dette høye tallet viser hvor viktig området er. Oppgangen i sertifiseringstall er på den ene siden et resultat av lovgivning, og på den andre siden skyldes det at stadig flere investorer og eiere begynner å innse fordelene med bærekraftige bygninger. Det er enklere å leie ut og videreselge eiendommer, og leietakerne og driftsselskapene får også fordeler fordi driftskostnadene og de løpende kostnadene er betydelig lavere.

Spesielt LEED-sertifisering er et internasjonalt anerkjent tegn på en mer bærekraftig og effektiv bygning. Når man antar at de grunnleggende kravene er oppfylt, vil LEED-krediteringen for bygningsautomatisering alene gi tilstrekkelig antall poeng til et standard LEED-sertifikat. De tekniske løsningene fra CentraLine spiller en viktig rolle ved oppnåelsen av sertifisering for grønne bygninger, uansett om det er LEED, BREEAM eller DGNB.

Har du Tips til VVS-Forum?

GI DIN KOMMENTAR HER: