”Energirevolusjonen” handler om å bryte denne sammenhengen, skriver Nils A. Røkke, klimadirektør i SINTEF i forskningsinstituttets nye rapport ”Melding om forskning og innovasjon”.

I forbindelse med sin 60-årsmarkering publiserer SINTEF denne meldingen som inneholder anbefalinger for norsk forsknings- og næringspolitikk.

I tillegg til SINTEFs overordnede anbefalinger inneholder meldingen også frittstående artikler med anbefalinger på flere fagområder, samt refleksjoner omkring SINTEFs første 60 år, forskningsinstituttenes rolle i fremtiden og SINTEFs posisjon i det europeiske forskningsområdet.

SINTEFs anbefalinger for å bidra til energirevolusjonen fra, for og i Norge er:
• Forsterke Energi21 sin rolle – det bør tilstrebes å omsette strategier som blir utviklet i slike organer, i større grad til aktiv politikk og bruke kunnskapen som genereres, mer aktivt.
• På samme måte bruke OG21 aktivt for å få frem bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene.
• Utnytte vårt naturlige fortrinn vedrørende god tilgang på ren energi til å innta en sterk global posisjon innen moderne materialteknologi basert på omfattende teknologiutvikling og produksjon i Norge.
• Doble investeringene i FoU og innovasjon knyttet til energi.
• Etablere et energiunivers i Norge.
• Sette av et fond for utvikling av nye ideer for energi og klima etter mal fra det amerikanske ”ARPA-E”, må også omfatte petroleumsaktiviteten.
• Sette av ressurser til et fond for etablering av teknologipiloter.

Nils A. Røkke skriver i sin artikkel at verdens energisystemer må transformeres. Vi trenger miljøvennlig energi og utgangspunktet vårt er svært dårlig, verdens energibehov er i hovedsak basert på fossile energibærere. Oppgaven består i å transformere ryggraden i verdens energiforsyning med minst mulig skade for pasienten.

Denne transformasjonen er omtalt som en av verdens ”Grand Challenges”. Det er omtalt i Lund-deklarasjonen av 2009 som sier ”Challenges must turn into sustainable solutions in areas such as global warming, tightening supplies of energy, water and food, ...”. Dette betyr at forskning og innovasjon må struktureres slik at man kan takle de store utfordringene verden står overfor.

Transformasjonen kan ikke skje uten betydelige investeringer i utdanning, forskning og innovasjon. Dette er også hovedbudskapet i rapporten ”A business plan for America’s energy future” fra American Energy Innovation Council. Investeringene i energiforskning og utvikling er langt lavere hva som trengs for å takle utfordringen, og har de siste 25 årene vært nærmest neglisjert. For USAs del anbefaler man en økning på 3 ganger dagens nivå for FoU, Stern-rapporten anbefaler en global dobling av innsatsen på FoU, mens IEA estimerer den nødvendige økte innsatsen til 2 til 5 ganger dagens nivå.

Viderer skriver han at det vil være stort behov for lagring av energi i fremtidens energisystem hvor så mye som 20–30 prosent av produksjonen kommer fra ukontrollerbare energibærere. Økt bruk av pumpekraftverk er en åpenbar mulighet for oss. Dette stiller imidlertid krav til miljøvennlig drift med hensyn til blant annet vannføring og ferskvannsutveksling i fjorder. Det er også behov for en satsing på effektivisering av det eksisterende vannkraftsystemet i Norge.

Et annet betimelig spørsmål, skriver Røkke, er om vi fremmer innovasjon godt nok og oppmuntrer til å utvikle høyrisiko-ideer, ideer av transformerende art. Ideer som innebærer høy risiko og høyt potensial. I USA har man gjort dette med stor suksess, det såkalte ARPA-E21. Dette fondet har blitt en yngleplass for venture-dannelser og gründeraktivitet med god oppmerksomhet fra det private næringsliv. Av de prosjektskissene som kom inn i første utlysning, kunne ARPA-E finansiere 1 prosent, mens 7 prosent av prosjektene ble finansiert senere av privat næringsliv.

Han foreslår også et Teknologipilotfond, og skriver at i innovasjonskjeden er det særlig ett ledd som ikke er tilstrekkelig stimulert i Norge, og det er støtten til finansiering av teknologipiloter. Foruten CCS hvor store midler investeres i TCM (Teknologisenter Mongstad) er det tilfeldige og mer spredte satsinger på teknologipiloter.

Norsk Industri har også tatt til orde for dette, påpeker han, hvordan unngå snubletråden mellom utvikling fra konsept til produkt. Vi foreslår at det etableres en ordning for dette i Norge som kan ta frem teknologipiloter innen for eksempel vindkraft, nye tilvirkingsmetoder for solcellematerialer, bioenergi, mm. I SINTEF og NTNUs råd til de politiske partiene foran det forrige stortingsvalget anslo vi dette behovet til å være i størrelsesorden 1,3 milliarder kroner. Dette er nødvendig for å sikre full effekt av investeringer i forskning og utvikling til produkter og avkastninger innen grønn energi. Denne anbefalingen er i tråd med NHOs initiativ til å etablere et CO2-fond for understøttelse av slike piloter.