Skal vi ha luft, strøm, varme og vann der vi jobber eller bor, så trenger bygget føringsveier. Ofte blir det lukkede sjakter, kulverter eller himlinger, de færreste ønsker at kanaler, rør og kabler skal være synlige. Spesielt gjelder det arkitekter og alle andre som ikke synes dette er så festlig.
Mens vi som er opptatt av teknikken, nesten kan synes det er kult. Arkitekten sammen med byggherre ønsker naturligvis å få utnyttet bygget best mulig med salgbare m2. Derfor blir føringsveier bare et nødvendig onde og får lav prioritet, at de blir i minste laget og ofte ikke tilgjengelige for inspeksjon.
Jeg har lyst til å dvele litt over hvordan sjakter bygges i leilighetsbygg i dag. Vi som lever av teknikken i bygg har selvfølgelig ønske om å komme høyt på prioriteringslisten, at det er god plass.
I mange år har Byggteknisk forskrift (TEK) beskrevet hvordan vannlekkasje fra innbygningssisterner skal sikres. Årsaken til denne forskriften er antagelig en større skade i forbindelse med lekkasjer fra sisterner, der en masse bad måtte rehabiliteres og genererte voldsomme kostnader. Hvorfor bringer jeg dette på banen når det egentlig handler om sjakter? Det er fordi jeg ønsker å sette det litt opp mot praksisen på hvordan vi bygger sjakter i moderne leilighetsbygg i dag, som fort kan forårsake enorme kostnader ved lekkasjer akkurat som med sisternene.
I TEK17 under § 15-5. Innvendig vanninstallasjon, beskrives det tydelig i punkt c i veiledningen at en lekkasje i en sjakt skal synliggjøres og stoppes. Praktiseres det?
Min erfaring fra en del nyere leilighetsbygg er at sjakter/føringsveier for vann og varme ofte er helt skjult uten inspeksjon eller lufting, gjerne bak en vegg i badet. I tillegg slurves det med isolasjon slik at kaldtvannet blir for varmet. At rør ligger inne i veggen er helt ok så lenge de er utskiftbare, men når det i tillegg er avstikkere i veggen uten luke eller andre måter å inspisere koblingen på er urovekkende, spesielt risikabelt blir det når det er bak veggen på badet, tenker da på eventuelle kostnader ved utbedring.
Som leverandør av prefabrikkerte skap til både tappevann og varme, har jeg i den seinere tid lagt merke til dette og det skremmer meg. Vi risikerer store kostnader når alt gjemmes langt inn i veggen uten tilgang. Vi som bransje må kjempe for plassen og at bygget legger til rette for riktig utførelse, ellers så klarer vi ikke å følge forskriften.
Bør det leveres skap som er store nok til å la rørene gå gjennom skapet med alle avstikkere. Da vil en eventuell lekkasje på en kobling komme i skapet som ofte har en lekkasjestopper og siklemik.
Når utbygger ikke er informert eller vil legge til rette for forsvarlig bruk av sjakter, hvem får kostnaden når det oppstår en lekkasje og veggen på badet må ned. Er man ordentlig uheldig så renner vannet videre ned i etasjen under. Jeg tror det er utførende rørlegger som kommer til å måtte ta kostnaden eventuelt engasjere sitt forsikringsselskap.
Jeg tror at utbygger sammen med arkitekt fortsetter å bygge som i dag helt til det kommer en større diskusjon/skade som setter i gang endring.
Tenk deg en vanlig dyktig fagmann som har installert et eller flere avstikk i veggen og det oppstår en «liten lekkasje i veggen som ikke oppdages med en gang og klarer å ødelegge veggen bak badet. Hadde konstruksjonen hatt inspeksjon eller lufting så ville antagelig lekkasjen blitt oppdaget tidligere og vært vesentlig billigere å utbedre. Men siden konstruksjonen er håpløs så blir kostnaden for rørlegger vesentlig større uten at han er skyld i konstruksjonen. Jeg tror vi som bransje alt for ofte lar oss rive med og risikerer store kostnader i fremtiden.
Vi må sette krav til at bygget gir oss plass og mulighet til å følge våre forskrifter.
Kjør debatt.
Knut Olav Knudsen
LK Systems
Mens vi som er opptatt av teknikken, nesten kan synes det er kult. Arkitekten sammen med byggherre ønsker naturligvis å få utnyttet bygget best mulig med salgbare m2. Derfor blir føringsveier bare et nødvendig onde og får lav prioritet, at de blir i minste laget og ofte ikke tilgjengelige for inspeksjon.
Jeg har lyst til å dvele litt over hvordan sjakter bygges i leilighetsbygg i dag. Vi som lever av teknikken i bygg har selvfølgelig ønske om å komme høyt på prioriteringslisten, at det er god plass.
I mange år har Byggteknisk forskrift (TEK) beskrevet hvordan vannlekkasje fra innbygningssisterner skal sikres. Årsaken til denne forskriften er antagelig en større skade i forbindelse med lekkasjer fra sisterner, der en masse bad måtte rehabiliteres og genererte voldsomme kostnader. Hvorfor bringer jeg dette på banen når det egentlig handler om sjakter? Det er fordi jeg ønsker å sette det litt opp mot praksisen på hvordan vi bygger sjakter i moderne leilighetsbygg i dag, som fort kan forårsake enorme kostnader ved lekkasjer akkurat som med sisternene.
I TEK17 under § 15-5. Innvendig vanninstallasjon, beskrives det tydelig i punkt c i veiledningen at en lekkasje i en sjakt skal synliggjøres og stoppes. Praktiseres det?
Min erfaring fra en del nyere leilighetsbygg er at sjakter/føringsveier for vann og varme ofte er helt skjult uten inspeksjon eller lufting, gjerne bak en vegg i badet. I tillegg slurves det med isolasjon slik at kaldtvannet blir for varmet. At rør ligger inne i veggen er helt ok så lenge de er utskiftbare, men når det i tillegg er avstikkere i veggen uten luke eller andre måter å inspisere koblingen på er urovekkende, spesielt risikabelt blir det når det er bak veggen på badet, tenker da på eventuelle kostnader ved utbedring.
Som leverandør av prefabrikkerte skap til både tappevann og varme, har jeg i den seinere tid lagt merke til dette og det skremmer meg. Vi risikerer store kostnader når alt gjemmes langt inn i veggen uten tilgang. Vi som bransje må kjempe for plassen og at bygget legger til rette for riktig utførelse, ellers så klarer vi ikke å følge forskriften.
Bør det leveres skap som er store nok til å la rørene gå gjennom skapet med alle avstikkere. Da vil en eventuell lekkasje på en kobling komme i skapet som ofte har en lekkasjestopper og siklemik.
Når utbygger ikke er informert eller vil legge til rette for forsvarlig bruk av sjakter, hvem får kostnaden når det oppstår en lekkasje og veggen på badet må ned. Er man ordentlig uheldig så renner vannet videre ned i etasjen under. Jeg tror det er utførende rørlegger som kommer til å måtte ta kostnaden eventuelt engasjere sitt forsikringsselskap.
Jeg tror at utbygger sammen med arkitekt fortsetter å bygge som i dag helt til det kommer en større diskusjon/skade som setter i gang endring.
Tenk deg en vanlig dyktig fagmann som har installert et eller flere avstikk i veggen og det oppstår en «liten lekkasje i veggen som ikke oppdages med en gang og klarer å ødelegge veggen bak badet. Hadde konstruksjonen hatt inspeksjon eller lufting så ville antagelig lekkasjen blitt oppdaget tidligere og vært vesentlig billigere å utbedre. Men siden konstruksjonen er håpløs så blir kostnaden for rørlegger vesentlig større uten at han er skyld i konstruksjonen. Jeg tror vi som bransje alt for ofte lar oss rive med og risikerer store kostnader i fremtiden.
Vi må sette krav til at bygget gir oss plass og mulighet til å følge våre forskrifter.
Kjør debatt.
Knut Olav Knudsen
LK Systems
