- Jeg er redd dette enorme fjernvarmenettet rett og slett blir for stort. Og dermed for dyrt. Teknologien innen energiutnyttelse endrer seg lynraskt, energiforbruket er på vei ned, så hva skal vi med noe som er så gigantisk .

Han sikter til planene som Lyse Energi har om et fjernvarmenett til alle bedrifter, offentlige bygg og boligblokker på Nord-Jæren under navnet Grønn by..
- Det hadde vært fint å se en kalkyle på hva som lønner seg av ulike grader av utbygging, men det har jeg til gode å se, sier han.

I utakt med tiden
Mellemstrand viser til den enorme utviklingen som har foregått innen energisparing og energiutnyttelse i større bygg. I dag tar enkelte nybygg mål av seg til å levere energi til omgivelsene. Utstyr som brukes i bedrifter blir stadig også mer energigjerrig. Derfor mener Mellemstrand at fjernvarmenettet kun bør må ta det sikre for det sikre og konsentrere seg om clustere av bedrifter som har definert stort behov for varme og ligger i nærheten av en fremtidig varmekilde.

- Et fjernvarmeanlegg av denne størrelsen vil binde abonnentene og bremse muligheten for andre løsninger i minst 30 år fremover. Samtidig ser vi at man har begynt å pumpe stadig mer varmeenergi fra ulike kilder: Fra grunnen, fra fjellet og fra sjøen. For ikke å snakke om ny teknologi innen energistyring, og solfangere, solpaneler og biobrensel, påpeker han, og viser til at mange steder rehabiliteres nå kontorbygg til passiv hus standard. Snakker man om energikrevende produksjon, som vaskerier, næringsmiddelproduksjon osv. forstår jeg at fjernvarme er en bra ting. Og at man brenner avfall virker jo på kort sikt fornuftig, selv om jeg tviler på om det heller vil fortsette i så lenge som 30 år, stadig sorterer man fra nye ting, som f.eks. papir og plast, sier Mellemstrand til vvsforum

Hvor lang?
Mellemstrand kan godt forstå at energileverandøren i slike tilfeller ønsker en form for energimonopol, siden man skal ha tilbake for investeringene. Men et monopol har også en bakside, siden det sementerer situasjonen i lang tid fremover.
Mellemstrand synes derfor at fjernvarmenettet bør skaleres kraftig ned, til et uomtvistelig lønnsomt nivå.

- Jeg er sikker på at mange bedrifter uansett vil gjøre innovative grep for å redusere sitt energibehov, sier han og viser samtidig til et grelt eksempel fra Danmark der bolighus som var tilkoblet fjernvarmenett klarte å redusere energikostnaden til en tredjedel takket være ulike tiltak, og da særlig takket være etterisolering. Men fordi fjernvarmeutbyggingen trolig var basert på et høyere forbruk måtte fjernvarmeselskapet innføre et fastledd på flere tusen kroner å få det hele til å gå rundt økonomisk. Resultatet ble at man mått betale enda mer, utfra et lavere forbruk.

- De tidene vi nå er inne i peker mot lavere energiforbruk og nye smarte systemer for å hente ut og spare energi. Det ville være trist om et gigantisk fjernvarmenett skulle bli en klamp om foten når næringslivet skal møte fremtidens utfordringer, sier han til vvsforum.

Det vil dessuten bli er svært kostbart å skifte til vannbåren varme: Prislappen er oppgitt til minst 6 millioner kroner for et næringsbygg på 10.000 kvadratmeter.

– Jeg tror ikke miljøvernsjef Olav Stav i kommunen vil nå målene om lavere CO2-utslipp i 2040 med denne varmeplanen. Målene er helt uoppnåelige uten gedigen offentlig støtte, spørsmålet er om støtten egentlig fører noe godt med seg, hvis dette da blir noe av, sier Mellemstrand.