Av totalt 32 skissesøknader, oppnådde 3 status som næringsklynge. En av dem var Solenergiklyngen, som lykkes med å få godkjent sin søknad på første forsøk. Bak søknaden står en samlet solindustri med leverandører, entreprenører, rådgivere, forskningsmiljøer, kommuner og utdanningsinstitusjoner.

Offentlig støtte

Status som næringsklynge betyr offentlig støtte til å utvikle solenerginæringen. Klyngene som inngår i prosjektet får mellom 1,5 til 3 millioner kroner årlig og beløpet må matches med midler eller egeninnsats fra bedriftspartnerne. Formålet er å stimulere til økt innovasjon og styrket konkurranseevne basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU- og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører.

Asplan Viaks leder for miljø- og samfunnsansvar, Bente Haukland Næss, går inn som styremedlem i gruppen.

- Som partner og styremedlem i en offisiell næringsklynge med arenastatus, vil vi oppnå økt gjennomslagskraft i det arbeidet Asplan Viak gjør. I en tid hvor det grønne skiftet akselererer betydelig, vil solenergi være en nøkkelteknologi for en bærekraftig samfunnsutvikling, sier Næss.

Barrierer for bransjen

Trine Kopstad Berentsen i kunnskapsbyens fornybarnettverk OREEC er prosjektleder. Hun peker på flere umiddelbare utfordringer. Blant annet EUs bygningsenergidirektiv som krever at alle nybygg fra og med 2020 skal være «nesten nullenergibygg».

– Solenergi vil være en nøkkelteknologi, men Norge er ikke godt nok rustet til å håndtere denne sterke veksten som er ventet. Vi trenger å få på plass en nasjonal strategi for solenergi.  Vi trenger også vi å få på plass et felles regelverk eller sertifisering for solenergianlegg, Dette kan Solklyngen bidra til, sier hun.

Berentsen mener dette er helt avgjørende for å sikre den nødvendige kompetansebyggingen.

– Vi har en stor jobb å gjøre med kompetanseheving over hele verdikjeden. Det er nok en av de største barrierene for bransjen i dag, mener hun.