Standard tekniske krav til oljeutskillere er ofte ikke tilstrekkelig for å få en løsning som virker i praksis. Dessverre installeres derfor altfor ofte undermåls løsninger. Dette fører til uheldige og skadelige utslipp til avløpsnettet.
Oljeholdig avløpsvann skal ikke inn på det kommunale nettet, basta! Derfor har virksomheter med oljeholdig avløpsvann(olje, løsemidler, avfettingsmider) krav om oljeutskiller på sitt avløp. På dette punktet er de offentlige kravene greie nok. Men for at en oljeutskiller skal fungere etter hensikten må avløpsvannet i tillegg få lang nok oppholdstid til at oljen rekker å flyte opp. Med de norske kravene til volum som er gitt i Europeisk Norm 858 vil man i mange tilfeller ikke oppnå nok oppholdstid og heller ikke tilfredsstillende rensing. NS 858 sier nemlig ingen ting om oppholdstid.
- Inntil 2007 var det et krav om en times oppholdstid for avløpsvannet som skulle gjennom en oljeutskiller. Dermed kan vann og olje få god tid til å skilles ad. Ved dimensjonering ble også volumet på oljeutskiller bestemt etter hvilke mengder den skulle skulle ta hånd om. Men over natten ble nye forskrifter basert på en EU standard gjennom NS 858 innført.
Saken fortsetter under bildet:
Oljeutskillere (t.v.) overbelaster i mange tilfeller avløpssystemene med løsemidler, tungmetaller og organisk innhold, til høyre en fettutskiller, som lider i stor grad under samme problematikk.[/caption]
- Den nye standarden har imidlertid en rekke svakheter. Konsekvensen er at utskiller i mange tilfeller blir for små og at det kommer olje og giftige forbindelser ut på avløpsnettet, sier Svein Bøe hos Niras, som arbeider med ettersyn av oljeutskillere og hjelper bedrifter å holde kravene.
Det første kravet
Roten til problemene ligger altså i Norsk Standard NS 858, en standard som fulgte med EØS avtalen, og som definerer kravene til oljeutskillere i sin alminnelighet.
- Et garasjeanlegg med noen oljeskvetter vil være godt forspent med en standard løsning etter NS 858. For et bilvaskeanlegg, verksteder og industribedrifter vil det derimot ikke holde mål, der bør man se på volum og væskestrøm, og helst bør man følge det tidligere kravet, om man ikke skal få trøbbel med kommunen i etterkant. Mange kommuner kontrollerer nemlig om oljeutskillerne fungerer, understreker Bøe.
Volumet på utskilleren har heller ikke bare å gjøre med vannmengder, det har også å gjøre med moderne emulgerende avfettingsmidler og vaskemidler, som stiller nettopp høye krav til oppholdstid.
- NS 858 er basert på et banalt forsøk der man blander rent vann og parafin og lar det stå en stund. Alle vet at dette skiller seg raskt og parafinen flyter opp. I den norske virkeligheten blir det aldri slik, det brukes vaskemidler og benyttes høytrykkspyler, der konsekvensene kan ofte bli store utslipp av olje og forurensning på avløpsnettet, noe som ikke er bra, sier Bøe.
Saken fortsetter under illustrasjonen:
Det andre kravet
De som installerer en underdimensjonert oljeutskiller kan etter en viss tid få store vanskeligheter med å tilfredsstille kommunens krav til kvalitet på utslippet.
- Kommunene stiller krav til maksimum 50 milligram olje pr liter i utløpsvannet, i reell drift, noe som i mange tilfeller ikke vil være mulig å oppnå med NS 858 alene, andre har også krav til organisk innhold, sier Bøe.
At mange kommuner følger opp dette er viktig, siden utslipp av olje og giftige organiske forbindelser fra oljeutskillere kan får store konsekvenser for effektiv rensing av avløpsvann, blant annet i biologiske rensetrinn. Dette kan være både olje, løsemidler, overdose av organisk innhold og i verste fall tungmetaller, som dessuten kan gå ut over muligheten til å spre slam på jordene.
- De som dimensjonerer oljeutskilleren må følge med i timen, I enkelte kommuner har det endt med at eier av oljeutskiller må punge ut med mange titusener i året, fordi man ikke har stor nok utskiller, og dermed slipper ut over grensen som kommunene setter, forteller Bøe. Det er kvaliteten på utslippsvannet som avgjør om man risikerer ekstra regning.
Strammer inn
En annen utfordring som kommunene sliter med er at vaskeanlegg bruker kjemikalier som inneholder miljøskadelige hydrokarboner, såkalte sykliske aromater. Disse brytes ikke ned i avløpsrenseanlegg. Ved underdimensjonering av oljeutskilleren vil dette kunne havne i slammet.
- Her bør kommunene trolig gjøre en grenseoppgang på hva som skal tillates brukt av vaskemidler. De som ikke tar grep her, vil risikerer å slite med samme forurensing i avløpsslam og overbelastede renseanlegg, understreker Bøe.
Enkelte kommuner har tatt tak i problematikken, og satt egne grenser for totalt organisk utslipp. Bøe mener derfor at miljømyndighetene så raskt som mulig bør komme på banen og gi nye retningslinjer, så ikke den som kjøper en oljeutskiller blir sittende med svarteper.
- Enkelte VVS konsulenter og rådgivere hos grossister bør se to ganger på kommunenes krav til utslipp og hva det koster å bryte grensene. Da spørs det vel om man heller ender opp med en større, men også en mer velfungerende oljeutskiller, sier Bøe.
Oljeholdig avløpsvann skal ikke inn på det kommunale nettet, basta! Derfor har virksomheter med oljeholdig avløpsvann(olje, løsemidler, avfettingsmider) krav om oljeutskiller på sitt avløp. På dette punktet er de offentlige kravene greie nok. Men for at en oljeutskiller skal fungere etter hensikten må avløpsvannet i tillegg få lang nok oppholdstid til at oljen rekker å flyte opp. Med de norske kravene til volum som er gitt i Europeisk Norm 858 vil man i mange tilfeller ikke oppnå nok oppholdstid og heller ikke tilfredsstillende rensing. NS 858 sier nemlig ingen ting om oppholdstid.
- Inntil 2007 var det et krav om en times oppholdstid for avløpsvannet som skulle gjennom en oljeutskiller. Dermed kan vann og olje få god tid til å skilles ad. Ved dimensjonering ble også volumet på oljeutskiller bestemt etter hvilke mengder den skulle skulle ta hånd om. Men over natten ble nye forskrifter basert på en EU standard gjennom NS 858 innført.
Saken fortsetter under bildet:
Oljeutskillere (t.v.) overbelaster i mange tilfeller avløpssystemene med løsemidler, tungmetaller og organisk innhold, til høyre en fettutskiller, som lider i stor grad under samme problematikk.[/caption]- Den nye standarden har imidlertid en rekke svakheter. Konsekvensen er at utskiller i mange tilfeller blir for små og at det kommer olje og giftige forbindelser ut på avløpsnettet, sier Svein Bøe hos Niras, som arbeider med ettersyn av oljeutskillere og hjelper bedrifter å holde kravene.
Det første kravet
Roten til problemene ligger altså i Norsk Standard NS 858, en standard som fulgte med EØS avtalen, og som definerer kravene til oljeutskillere i sin alminnelighet.
- Et garasjeanlegg med noen oljeskvetter vil være godt forspent med en standard løsning etter NS 858. For et bilvaskeanlegg, verksteder og industribedrifter vil det derimot ikke holde mål, der bør man se på volum og væskestrøm, og helst bør man følge det tidligere kravet, om man ikke skal få trøbbel med kommunen i etterkant. Mange kommuner kontrollerer nemlig om oljeutskillerne fungerer, understreker Bøe.
Volumet på utskilleren har heller ikke bare å gjøre med vannmengder, det har også å gjøre med moderne emulgerende avfettingsmidler og vaskemidler, som stiller nettopp høye krav til oppholdstid.
- NS 858 er basert på et banalt forsøk der man blander rent vann og parafin og lar det stå en stund. Alle vet at dette skiller seg raskt og parafinen flyter opp. I den norske virkeligheten blir det aldri slik, det brukes vaskemidler og benyttes høytrykkspyler, der konsekvensene kan ofte bli store utslipp av olje og forurensning på avløpsnettet, noe som ikke er bra, sier Bøe.
Saken fortsetter under illustrasjonen:
Det andre kravet
De som installerer en underdimensjonert oljeutskiller kan etter en viss tid få store vanskeligheter med å tilfredsstille kommunens krav til kvalitet på utslippet.
- Kommunene stiller krav til maksimum 50 milligram olje pr liter i utløpsvannet, i reell drift, noe som i mange tilfeller ikke vil være mulig å oppnå med NS 858 alene, andre har også krav til organisk innhold, sier Bøe.
At mange kommuner følger opp dette er viktig, siden utslipp av olje og giftige organiske forbindelser fra oljeutskillere kan får store konsekvenser for effektiv rensing av avløpsvann, blant annet i biologiske rensetrinn. Dette kan være både olje, løsemidler, overdose av organisk innhold og i verste fall tungmetaller, som dessuten kan gå ut over muligheten til å spre slam på jordene.
- De som dimensjonerer oljeutskilleren må følge med i timen, I enkelte kommuner har det endt med at eier av oljeutskiller må punge ut med mange titusener i året, fordi man ikke har stor nok utskiller, og dermed slipper ut over grensen som kommunene setter, forteller Bøe. Det er kvaliteten på utslippsvannet som avgjør om man risikerer ekstra regning.
Strammer inn
En annen utfordring som kommunene sliter med er at vaskeanlegg bruker kjemikalier som inneholder miljøskadelige hydrokarboner, såkalte sykliske aromater. Disse brytes ikke ned i avløpsrenseanlegg. Ved underdimensjonering av oljeutskilleren vil dette kunne havne i slammet.
- Her bør kommunene trolig gjøre en grenseoppgang på hva som skal tillates brukt av vaskemidler. De som ikke tar grep her, vil risikerer å slite med samme forurensing i avløpsslam og overbelastede renseanlegg, understreker Bøe.
Enkelte kommuner har tatt tak i problematikken, og satt egne grenser for totalt organisk utslipp. Bøe mener derfor at miljømyndighetene så raskt som mulig bør komme på banen og gi nye retningslinjer, så ikke den som kjøper en oljeutskiller blir sittende med svarteper.
- Enkelte VVS konsulenter og rådgivere hos grossister bør se to ganger på kommunenes krav til utslipp og hva det koster å bryte grensene. Da spørs det vel om man heller ender opp med en større, men også en mer velfungerende oljeutskiller, sier Bøe.
