SSBs fjernvarmestatistikk, publisert i juni, viser at nettoproduksjonen av fjernvarme i Norge økte fra 6,1 milliarder kilowattimer (TWh) i 2017 til 6,5 TWh i fjor. Den totale lengden på fjernvarmenettet var omtrent 1.900 km i 2018, en seks-dobling fra slutten av 90-tallet. Nå jobber fjernvarmeselskapene med innovative løsninger for å effektivere infrastrukturen.
Trygve Mellvang-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.[/caption]
Det er flere grunner til økningen i fjernvarmeproduksjon. Det er investert mye i infrastruktur de siste årene, og nå jobbes det med å utnytte mulighetene som følge av fortettingen i byene. En annen årsak er at fjernvarmeselskapene er blitt mer kundeorientert og ser i større grad på samspillsløsninger. Et eksempel på dette er hvordan Fortum Oslo Varme utnytter overskuddsvarmen fra Digiplex, et stort datasenter på Ulven. Industri og bedrifter bygges inn i fjernvarmenett og åpner for at man kan utnytte sesongvariasjoner i varme- og kjølebehovet, sier Trygve Mellvang-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.
Interesseorganisasjonen representerer i dag 47 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt rundt 70 assosierte medlemmer, i hovedsak leverandørbedrifter og konsulenter.
Knytter industrien til fjernvarmenettet
Mellvang-Berg forteller at en stor trend er integrasjonen av fjernvarmenettet mot industrien.
Samspillseffektene i byene kan løse flere konkrete utfordringer og kan brukes til mer enn å gi varme til radiatorer. Vi ser blant annet at behovet for utslippsfrie byggeplasser er et voksende marked. I Osloområdet er det nå vanlig at varme til byggtørk leveres fra fjernvarmenettet og vi ser at dette sprer seg rundt i landet, sier han.
Han forteller videre at det er et mangfold av aktører både på forsyningssiden og kundesiden.
Vi ser en klar tendens til flere industrielle kunder. Rockwool i Moss har til tider overskuddsenergi fra produksjonen, mens i andre tilfeller trenger de energi. Nå er hele fabrikken bygd inn i fjernvarmenettet slik at de kan kjøpe og selge varme avhengig av behovet. Tine Meierier i Ålesund bruker høytemperatur varmepumper til å utnytte fjernvarme for dampproduksjon. Førdefjorden Energi integrerer nå et anlegg for asfaltproduksjon på fjernvarmenettet for tørking av massene. Dette kommer i tillegg til vekst i de tradisjonelle markedene for fjernvarme, sier han.
Økende interesse for fjernkjøling
Leveransen av fjernkjøling økte fra 171 til 222 millioner kilowattimer (GWh) fra 2017 til 2018.
En annen trend er økende bruk av fjernkjøling og nå ser vi at kapasiteten utvides over hele landet. Et eksempel på dette er landstrømanlegget i Kristiansand som gir utfordringer med effekt på sommerstid. For å avlaste strømnettet på sommeren brukes derfor fjernkjøling i området, sier han.
Vi ser også en trend mot at fjernvarmeselskapene er mer opptatt av hva som skjer inne i byggene. Om den siste delen av leveransen er dårlig slår det tilbake på fjernvarmeselskapet. Bransjen er derfor opptatt av å finne kostnadseffektive løsninger sammen med kundene. Eksempler på dette er lavtemperatursystemer, trerørssystemer og forenklinger av varmeanleggene. Innovasjon og det å gjøre ting smartere, enklere og mer effektivt er noe alle selskapene ser på, sier Mellvang-Berg.
Ulike løsninger for sesonglagring
Han forteller at det fortsatt dumpes enorme mengder spillvarme fra norske avfallsanlegg om sommeren og at det nå jobbes med å finne gode løsninger for sesonglagring.
Det mest konkrete prosjektet på sesonglagring i dag er et planlagt geotermiske anlegg på Furuset i Oslo. I stedet for å dumpe varme på sommeren ser man på hvordan den kan lagres for bruk om vinteren. Når det kommer til det vi kaller «blå batterier», altså termisk lagring, har bransjen mye å hente. På Furuset er målet å kunne bruke den geotermiske varmen uten varmepumper, sier han.
Vi ser også en vekst innen akkumulatorlagring av spillvarme. På Lillestrøm har de et anlegg som lagrer varme fra solfangere i en akkumulatortank. Nå angrer de på at de ikke bygde en større tank, siden kostnaden per kWh er så lav. Å utnytte og optimalisere slike systemer i byer gir veldig gode resultater, avslutter Mellvang-Berg.
Trygve Mellvang-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.[/caption] Det er flere grunner til økningen i fjernvarmeproduksjon. Det er investert mye i infrastruktur de siste årene, og nå jobbes det med å utnytte mulighetene som følge av fortettingen i byene. En annen årsak er at fjernvarmeselskapene er blitt mer kundeorientert og ser i større grad på samspillsløsninger. Et eksempel på dette er hvordan Fortum Oslo Varme utnytter overskuddsvarmen fra Digiplex, et stort datasenter på Ulven. Industri og bedrifter bygges inn i fjernvarmenett og åpner for at man kan utnytte sesongvariasjoner i varme- og kjølebehovet, sier Trygve Mellvang-Berg, kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme.
Interesseorganisasjonen representerer i dag 47 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt rundt 70 assosierte medlemmer, i hovedsak leverandørbedrifter og konsulenter.
Knytter industrien til fjernvarmenettet
Mellvang-Berg forteller at en stor trend er integrasjonen av fjernvarmenettet mot industrien.
Samspillseffektene i byene kan løse flere konkrete utfordringer og kan brukes til mer enn å gi varme til radiatorer. Vi ser blant annet at behovet for utslippsfrie byggeplasser er et voksende marked. I Osloområdet er det nå vanlig at varme til byggtørk leveres fra fjernvarmenettet og vi ser at dette sprer seg rundt i landet, sier han.
Han forteller videre at det er et mangfold av aktører både på forsyningssiden og kundesiden.
Vi ser en klar tendens til flere industrielle kunder. Rockwool i Moss har til tider overskuddsenergi fra produksjonen, mens i andre tilfeller trenger de energi. Nå er hele fabrikken bygd inn i fjernvarmenettet slik at de kan kjøpe og selge varme avhengig av behovet. Tine Meierier i Ålesund bruker høytemperatur varmepumper til å utnytte fjernvarme for dampproduksjon. Førdefjorden Energi integrerer nå et anlegg for asfaltproduksjon på fjernvarmenettet for tørking av massene. Dette kommer i tillegg til vekst i de tradisjonelle markedene for fjernvarme, sier han.
Økende interesse for fjernkjøling
Leveransen av fjernkjøling økte fra 171 til 222 millioner kilowattimer (GWh) fra 2017 til 2018.
En annen trend er økende bruk av fjernkjøling og nå ser vi at kapasiteten utvides over hele landet. Et eksempel på dette er landstrømanlegget i Kristiansand som gir utfordringer med effekt på sommerstid. For å avlaste strømnettet på sommeren brukes derfor fjernkjøling i området, sier han.
Vi ser også en trend mot at fjernvarmeselskapene er mer opptatt av hva som skjer inne i byggene. Om den siste delen av leveransen er dårlig slår det tilbake på fjernvarmeselskapet. Bransjen er derfor opptatt av å finne kostnadseffektive løsninger sammen med kundene. Eksempler på dette er lavtemperatursystemer, trerørssystemer og forenklinger av varmeanleggene. Innovasjon og det å gjøre ting smartere, enklere og mer effektivt er noe alle selskapene ser på, sier Mellvang-Berg.
Ulike løsninger for sesonglagring
Han forteller at det fortsatt dumpes enorme mengder spillvarme fra norske avfallsanlegg om sommeren og at det nå jobbes med å finne gode løsninger for sesonglagring.
Det mest konkrete prosjektet på sesonglagring i dag er et planlagt geotermiske anlegg på Furuset i Oslo. I stedet for å dumpe varme på sommeren ser man på hvordan den kan lagres for bruk om vinteren. Når det kommer til det vi kaller «blå batterier», altså termisk lagring, har bransjen mye å hente. På Furuset er målet å kunne bruke den geotermiske varmen uten varmepumper, sier han.
Vi ser også en vekst innen akkumulatorlagring av spillvarme. På Lillestrøm har de et anlegg som lagrer varme fra solfangere i en akkumulatortank. Nå angrer de på at de ikke bygde en større tank, siden kostnaden per kWh er så lav. Å utnytte og optimalisere slike systemer i byer gir veldig gode resultater, avslutter Mellvang-Berg.
