Et godt utdanningstilbud og nært samarbeid med lokale bedrifter er en forutsetning for en konkurransedyktig byggenæring. Kvaløya VGS i Tromsø har siden 1986 satset på å utdanne dyktige håndverkere i byggfaget. I dag har skolen omtrent 550 elever og nesten 100 lærere.
Jeg jobber til daglig med utdanning innen VVS-faget, dialog med opplæringskontorene og elevene ute i bedrifter. Vi har en VG2 KEM-klasse hvor vi utdannet 15 elever i fjor, hvorav en ble blikkenslager og resten ble rørleggere. 6 av 15 elever fullførte med karakteren seks, sier en stolt Hans Martin Pedersen, faglærer på KEM-linjen ved Kvaløy VGS i Tromsø.
Bransjen sier de mangler folk og de leier inn over en lav sko fra utlandet. I teorien kunne vi hatt to klasser, men det er begrenset med interesse og det ville ha gått på bekostning av de andre bygg fagene, sier han.
Tett samarbeid med BYGGOPP og ORIN
Skolen jobber tett sammen med BYGGOPP, Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk Hålogaland, og Opplæringskontoret for rørleggerfaget i nord (ORiN) for å sørge for at elevene får gode lærlingplasser.
Jeg jobber med lærlinger som kommer fra skolen og sørger for at elevene følger VG3-læreplanene. Jeg hjelper også ferdigutdannede med å finne relevante jobber. Vi er bindepunktet mellom skolen og næringslivet, sier Raymond Brattsti, opplæringskonsulent ved BYGGOPP.
Kontoret er opprettet av private og offentlige virksomheter i Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard for å forbedre lærlingordningen innafor byggfagene. Kontoret håndterer omtrent 220 lærlinger, omtrent 35 innen rørleggerfaget, utplassert i 130 medlemsbedrifter. Brattsti forteller at de også samarbeider med ORiN.
Vi har et veldig godt samarbeid både med skolen, ORiN, og bedriftene. Jeg tror dette er spesielt sammenlignet med resten av landet, og i år hadde vi lærlingeplasser til nesten alle elevene før fullført skoleår, sier Brattsti.
God utdanning krever ressurser
Pedersen forteller at en god VGS krever mye VVS-utstyr og verktøy for å kunne tilby en fullverdig utdanning.
Vi har bygget opp rørlinja over flere år og har handlet verktøy og deler for omtrent to millioner på disse årene. I tillegg har vi moderne gjengemaskiner, rillemaskiner, rør-i-rør-verktøy, laser, digitaliseringsverktøy, rørkamera, sveiseutstyr og mye annet. Oppå det hele kommer materialene som også er kostbart. Totalt sett koster dette mye penger, sier han.
Han mener hjelpen fra bedriftene og resten av næringslivet har vært en forutsetning for å utvikle utdanningstilbudet.
Vi har fått veldig god hjelp med utstyr fra Brødrene Dahl og handler mye der. Ahlsell og Heidenreich hjelper også med opplæring innen grossist-leddet. Der lærer elevene mer om de forskjellige rørdelene og hva som kreves når de kommer ut i arbeid, sier han.
I tillegg har vi egne leverandører som holder kurs i ulike tekniske løsninger, eksempelvis varmepumper. Vi går også på messer hvor elevene kan snakke med leverandørene. Det er mange leverandører som kommer til Tromsø, og det er et bra rørfaglig miljø her, sier han.
God utvikling, men fortsatt utfordringer
Brattsti forteller at det er enkelt for elevene å finne jobb etter ferdig utdannelse, men at språkproblemer fortsatt er en flaskehals.
En utfordring kan være minoritetsmiljøene og språkproblemer, noe som gjelder hele landet. Med dårlig norskkunnskaper kan bedriftene argumentere med at det kan føre til økt risiko i forbindelse med HMS.
Det er tilbud om frivillig norskundervisning på skolen, men elevene prioriterer ofte å jobbe deltid i stedet. Vi prøver å oppmuntre til norskundervisningen og sier at språket er en forutsetning for lærlingplass, sier Brattsti.
Til tross for disse utfordringene er skolen svært fornøyd med utviklingen.
Jeg har inntrykk av at det generelt er blitt lettere å få ut elever og lærlinger. Bedriftene ser verdien av å investere i egne ansatte samtidig som byggeaktiviteten er stabil. I tillegg til aktiviteten her i Tromsø skjer det mye i Alta, Harstad og på Sortland, og det søkes etter folk hele tiden. Dette er et av fremtidens beste yrkesfag med mange muligheter og kort vei til godt betalte jobber, avslutter Pedersen.
Jeg jobber til daglig med utdanning innen VVS-faget, dialog med opplæringskontorene og elevene ute i bedrifter. Vi har en VG2 KEM-klasse hvor vi utdannet 15 elever i fjor, hvorav en ble blikkenslager og resten ble rørleggere. 6 av 15 elever fullførte med karakteren seks, sier en stolt Hans Martin Pedersen, faglærer på KEM-linjen ved Kvaløy VGS i Tromsø.
Bransjen sier de mangler folk og de leier inn over en lav sko fra utlandet. I teorien kunne vi hatt to klasser, men det er begrenset med interesse og det ville ha gått på bekostning av de andre bygg fagene, sier han.
Tett samarbeid med BYGGOPP og ORIN
Skolen jobber tett sammen med BYGGOPP, Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk Hålogaland, og Opplæringskontoret for rørleggerfaget i nord (ORiN) for å sørge for at elevene får gode lærlingplasser.
Jeg jobber med lærlinger som kommer fra skolen og sørger for at elevene følger VG3-læreplanene. Jeg hjelper også ferdigutdannede med å finne relevante jobber. Vi er bindepunktet mellom skolen og næringslivet, sier Raymond Brattsti, opplæringskonsulent ved BYGGOPP.
Kontoret er opprettet av private og offentlige virksomheter i Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard for å forbedre lærlingordningen innafor byggfagene. Kontoret håndterer omtrent 220 lærlinger, omtrent 35 innen rørleggerfaget, utplassert i 130 medlemsbedrifter. Brattsti forteller at de også samarbeider med ORiN.
Vi har et veldig godt samarbeid både med skolen, ORiN, og bedriftene. Jeg tror dette er spesielt sammenlignet med resten av landet, og i år hadde vi lærlingeplasser til nesten alle elevene før fullført skoleår, sier Brattsti.
God utdanning krever ressurser
Pedersen forteller at en god VGS krever mye VVS-utstyr og verktøy for å kunne tilby en fullverdig utdanning.
Vi har bygget opp rørlinja over flere år og har handlet verktøy og deler for omtrent to millioner på disse årene. I tillegg har vi moderne gjengemaskiner, rillemaskiner, rør-i-rør-verktøy, laser, digitaliseringsverktøy, rørkamera, sveiseutstyr og mye annet. Oppå det hele kommer materialene som også er kostbart. Totalt sett koster dette mye penger, sier han.
Han mener hjelpen fra bedriftene og resten av næringslivet har vært en forutsetning for å utvikle utdanningstilbudet.
Vi har fått veldig god hjelp med utstyr fra Brødrene Dahl og handler mye der. Ahlsell og Heidenreich hjelper også med opplæring innen grossist-leddet. Der lærer elevene mer om de forskjellige rørdelene og hva som kreves når de kommer ut i arbeid, sier han.
I tillegg har vi egne leverandører som holder kurs i ulike tekniske løsninger, eksempelvis varmepumper. Vi går også på messer hvor elevene kan snakke med leverandørene. Det er mange leverandører som kommer til Tromsø, og det er et bra rørfaglig miljø her, sier han.
God utvikling, men fortsatt utfordringer
Brattsti forteller at det er enkelt for elevene å finne jobb etter ferdig utdannelse, men at språkproblemer fortsatt er en flaskehals.
En utfordring kan være minoritetsmiljøene og språkproblemer, noe som gjelder hele landet. Med dårlig norskkunnskaper kan bedriftene argumentere med at det kan føre til økt risiko i forbindelse med HMS.
Det er tilbud om frivillig norskundervisning på skolen, men elevene prioriterer ofte å jobbe deltid i stedet. Vi prøver å oppmuntre til norskundervisningen og sier at språket er en forutsetning for lærlingplass, sier Brattsti.
Til tross for disse utfordringene er skolen svært fornøyd med utviklingen.
Jeg har inntrykk av at det generelt er blitt lettere å få ut elever og lærlinger. Bedriftene ser verdien av å investere i egne ansatte samtidig som byggeaktiviteten er stabil. I tillegg til aktiviteten her i Tromsø skjer det mye i Alta, Harstad og på Sortland, og det søkes etter folk hele tiden. Dette er et av fremtidens beste yrkesfag med mange muligheter og kort vei til godt betalte jobber, avslutter Pedersen.
