– Alle som vil vite om og forstå miljøutfordringene bør lese denne rapporten. Den tydeliggjør sammenhengene mellom økonomisk og sosial utvikling, helse og miljø, og hvor viktig det er å finne helhetlige løsninger på tvers av samfunnssektorer og landegrenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljøstatus i Europa 2015 er en 5-årsrapport om utviklingen og framtidsutsiktene for miljøet i de europeiske landene, inkludert Norge.

Rapporten er utgitt av Det europeiske miljøbyrået (EEA). EEA er et av EUs fagbyråer. 39 land i Europa samarbeider gjennom EEA. Norge er EEA-medlem gjennom EØS-avtalen. Miljødirektoratet har funksjonen som nasjonalt knutepunkt og koordinerer samarbeidet med EEA.

Les artikkel om rapporten her på Miljøstatus.no.

Teksten nedover i denne artikkelen er sammendrag fra rapporten Miljøstatus i Europa 2015 (SOER 2015) som gir en helhetlig vurdering av miljøets tilstand og utvikling i Europa, sett i en global sammenheng.

Rapporten som nå er publisert vil danne grunnlag for europeisk miljøpolitikk mellom 2015 og 2020, og drøfter hvorvidt det eksisterende politiske rammeverket og kunnskapsgrunnlaget må endres for å innfri EUs 2050-visjon om å leve godt innenfor klodens grenser.
 
Rapporten er basert på objektiv, pålitelig og sammenlignbar miljøinformasjon. Den bygger på kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig for EEA og Eionet, et ekspertnettverk for miljøinformasjon med 39 europeiske medlemsland. SOER2015 består av et bredt spekter av globale, europeiske, regionale og nasjonale delrapporter, supplert av en overbyggende synteserapport og en analyse av globale megatrender. Med dette utgangspunktet gir denne rapporten informasjon om den europeiske miljøpolitikken generelt og gjennomføringen i perioden fram til 2020 spesielt.
 
Den inneholder en vurdering av miljøet i Europa i en global sammenheng samt spesifikke kapitler som oppsummerer status, trender og utsikter for europeisk miljø.
 
Som i andre verdensregioner dominerer fossilt brensel det europeiske energisystemet og sto for mer enn tre fjerdedeler av energiforbruket i EEA-33 i 2011, og for nesten 80 prosent av klimagassutslippene. En reduksjon av Europas avhengighet av fossilt brensel – gjennom reduksjon av energiforbruket og en overgang til alternative energikilder – er avgjørende for å kunne oppnå EUs klimapolitiske mål for 2050. Det ville også gitt betydelige ekstra økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler. I 2011 ble 56 prosent av alt fossilt brensel som ble forbrukt i EU, importert, mot 45 prosent i 1990.
 
Europeiske stats- og regjeringssjefer har blitt enige om nye hovedmål for 2030 som sier at fornybar energi skal utgjøre minst 27 prosent av energiforbruket, og at energiforbruket skal kuttes med minst 27 prosent.
 
EU har allerede oppnådd en viss suksess når det kommertil å løsrive energiforbruk fra økonomisk produksjon. I 2012 var det brutto innlands energiforbruket i EU en prosent høyere enn i 1990, til tross for en 45 prosent økning i den økonomiske produksjonen i denne perioden.
 
EU kan nå målene sine for 2020 ved implementering og håndhevelse av slike nasjonale tiltak. Når det gjelder energimiksen, forblir EU sterkt avhengig av fossilt brensel, selv om andelen av det brutto innlands energiforbruket gikk ned fra 83 prosent i 1990 til 75 prosent i 2012.
 
En kostnadseffektiv omforming av det europeiske energisystemet krever en blanding av tiltak innen både tilbud og etterspørsel på kontinentalt nivå. På til alternative energikilder – er avgjørende for å kunne oppnå EUs klimapolitiske mål for 2050. Det ville også gitt betydeligeekstra økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler. I 2011 ble 56 prosent av altfossilt brensel som ble forbrukt i EU, importert, mot 45 prosent i 1990.