Hanserud er opptatt av at behovsstyring handler om økonomi, men at mange utbyggere og eiendomsbesittere ikke helt ser at dette gir god økonomi på sikt.

- La meg beskrive dette med en liten historie, sier Terje Hanserud til VVS-Forum, og forteller at en økonom med sterk tro på markedskreftene går nedover gaten en dag. Han blir stoppet av en venn som utbryter: ”Se, det ligger en 100-lapp på fortauet!” Økonomen svarer: ”Det kan ikke være tilfelle for da ville noen allerede ha plukket den opp.”

- God behovsstyring basert på kombinert CO2 og temperaturmåling er et ”Kinderegg” som gir både direkte og indirekte økonomisk gevinst, mener Hanserud. Og stiller selv spørsmålet om hvorfor prosjekterer man ikke med behovsstyring overalt i nye bygg og ved større rehabiliteringer?

- Jeg hører mange ulike forklaringer på hvorfor man ikke er mer opptatt av dette. Jeg har samlet syv av de viktigste motargumentene for å installere behovsstyring, men så har jeg også tillatt meg å gi svar på tiltale, sier Terje Hanserud.

Og her Hanserud samlet og bearbeidet syv motforestillinger - med svar!
1: Det er for dyrt og utbygger kjører oss for hardt på pris.
Svar: Ja, men hva er virkelig tilleggskostnaden i forhold til innsparingen på energi? Det å inkludere CO2 måling medfører ikke montasje av flere sensorer, kun et ekstra signal i tillegg til temperatur og en ekstra inngang mot styringsanlegget.

2: Leietaker har ikke fokus på driftskostnader.
Svar: Ja, men dette er i ferd med å endre seg. Bedrifter som velger å leie ønsker en lav og ikke minst forutsigbar kostnad for husleie og drift av lokalene. En ting er sikkert, energikostnadene vil ikke synke i årene framover.

3: Vi installerer behovsstyring bare i de viktigste rommene.
Svar: Ja og dette bringer kostnaden opp gjennom spesiell kabling og programmering i SD anlegg. Standardiserte løsninger som integrerer VAV spjeld, sensor og romregulering kan vesentlig redusere den installerte kostnad pr sone.

4: Om utbygger er opptatt av inneklima så anbefaler vi et stort aggregat.
Svar: Ja og ventilasjonsanlegget bør fremdeles dimensjoneres for full personbelastning. Både vifter, gjenvinner og andre moduler i et moderne ventilasjonsanlegg er mer effektive om de ikke kjøres på full kapasitet.

5: Vi må holde kompleksiteten av anlegget nede.
Svar: Gode og stabile sensorer gjør nettopp det og sørger for at man unngår kompliserte driftsrutiner som ikke blir fulgt opp.

6: Brukerne stoler ikke på automatikken og gjør som de vil likevel.
Svar: Gode sensorløsninger jobber med brukerne og ikke mot dem. Om man for eksempel ønsker å åpne vinduet vil CO2 basert regulering kunne overstyre temperatur og umiddelbart redusere luftmengde.

7: Styringssystemet ble så dyrt at vi må spare det inn på sensorene.
Svar: Det du ikke kan måle kan måle kan du heller ikke regulere. Undersøkelser viser at mange forbedringer ikke får effekt rett og slett fordi de slås av, i ekstreme tilfeller saboteres eller aldri har vært riktig gjennomført uten at dette detekteres. Gode sensorer er en forutsetning for et velfungerende anlegg.

- Om man så tenker kun på stømregningen er det under lagt fram to eksempler på energibesparelser ved behovsstyring i et rehabilitert klasserom og i et nytt kontorlandskap. Innsparingene er kalkulert for et behovsstyrt VAV anlegg i forhold til tidsstyrt CAV med tre ulike sensor alternativer; kun bevegelseseteksjon, standard CO2 sensorer slik de typisk installeres i markedet nå og sensorer fra OptoSense med absolutte CO2 målinger, forteller Hanserud.

Eksempel 1: Kalkulert besparelse ved behovsstyring i rehabilitert klasserom - Hent pdf-fil


Eksempel 2: Kalkulert besparelse ved behovsstyring i nytt kontorlandskap - Hent pdf-fil

- Ut fra dette kan man igjen stille spørsmålet. Hvorfor plukker ikke alle opp disse pengene? undrer Hanserud.

- Utbyggere med et bevisst forhold til driftskostnader og energieffektivisering gjør dette. For eksempel går Undervisningsbygg i Oslo foran og spesifiserer behovsstyring i alle undervisningsrom og i flere og flere nye kontorbygg ser man den samme trenden, sier han.

- Mange andre vil derimot ikke ta dette alvorlig før man ser betydelige økninger i energikostnader eller klare krav i byggeforskrifter. Ute i Europa og ikke minst i USA ser man en klar tendens til at økte energipriser virkelig spiller inn, men i Norge vil dette neppe bli den viktigste driveren, mener han.

- TEK-07 krever derimot allerede at energiforbruk til HVAC skal reduseres med bort imot 50 %, og vi som brenner for behovsstyring har forventninger til at den nedsatte ”Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg” legger ytterligere føringer.

- Den kommende Lavenergiforskriften burde sette krav til behovsstyring både for å ta ut en ekstra energigevinst og for å sikre at ikke alle de andre gode tiltakene kan lede til et dårlig inneklima. God behovsstyring gir også en høy energibesparelse til en lav tilleggskostnad når man rehabiliterer eksisterende bygg, avslutter Terje Hanserud ovenfor VVS-Forum.