Å utøve en god rådgivergjerning innen ventilasjonsteknikk kan være en krevende balansegang. Ikke minst siden offentlige krav ikke er entydige. Det er dermed mulig for enkelte utbyggere å strupe inn på luftmengdene, noe som kan lede til dårlig inneklima og negative helsemessige konsekvenser.
- Vi merker at det forekommer divergens i ønskene. Mens profesjonelle utleiere er påpasselige med å sørge for rikelig kapasitet på utskifting av luft er andre opptatt av hva som skal til for en minimumsløsning, sier rådgiver Bård Bertheussen ved Erichsen og Horgen til VVSforum.

Ulike offentlige krav
Bertheussen holdt for en tid tilbake et foredrag i regi av Undervisningsbygg der han pekte på utfordringer ved de ulike kravene som settes i henholdsvis TEK og i Arbeidsmiljøloven.
- Arbeidsmiljøloven er mye strengere enn TEK, særlig når det gjelder hensyn til luftmengder som kreves utfra interiørets egenart. Dette går på kjemisk avdunsting fra møbler og maling, lakk etc., innredning, tepper osv., meddelte Bertheussen i sitt foredrag.

Nettopp at utbygger ikke alltid har styring og kontroll på avdunsting etter innflytting vil kunne føre til helsemessig problem for brukerne ved bruk av TEK.

- Man kan lure på hva hensikten er med å ha lavere krav i TEK, når Arbeidsmiløloven stiller krav om 2-3 ganger mer utskifting av luft ved høy avdunsting. Meg bekjent er det jo ingen som med overlegg bestiller et interiør med høy avdunsting av kjemiske stoffer. Det er som regel heller motsatt, nemlig en risiko for man ikke alltid har kontroll på hva som velges, sier Bertheussen.

Ulike innkjøperroller
Siden kvaliteten på inneluften avhenger både av kapasiteten på ventilasjonssystemet til å frakte ut kjemisk emisjon fra materialer og møbler kan det være en utfordring at innkjøpet av disse to ikke sjelden gjøres av ulike avdelinger.

- Man kan forestille seg at den som kjøper inn ventilasjonsanlegget vil spare mest mulig inn på krona og ber om å få spesifisert et anlegg som kan leverer et minimum av luftmengder (etter TEK), noe som forutsetter et lav-emitterende innemiljø. Men hvis den som skal kjøpe maling, belegg og møbler også går etter pris kan man ende opp med høy-emitterende innemiljø, sier Bertheussen.

Dette kan føre galt avsted, og det vil bryte med hele hensikten med å ha regler for inneklima. Det vil kunne lede til helsemessige problemer for brukerne

- Det er ingen hemmelighet at astma og allergi kan forårsakes av nettopp kjemikalier og forbindelser som har si årsak i emisjon, sier Bertheussen.

Private utleiere tar det på alvor
I sin rolle som rådgiver har Bertheussen nettopp erfart at fokus på inneklima kan variere stort fra kunde til kunde. De som peker seg ut som mest romslige på luftmengdene er de profesjonelle utleierne.
- Man skal være forsiktig med å spekulere i årsakene, men det er som kjent hard konkurranse i utleiemarkedet. Å levere et topp inneklima er viktig for arbeidsmiljø og effektivitet, og her er Arbeidsmiljøloven trolig riset bak speilet. Ingen utleier ønsker at det stilles spørsmål ved ventilasjons-kvaliteten. Man er også klar over at nye utleiere kanskje innfører annen møblering og tepper etc. i framtiden, derfor tar de skikkelig i for å være på den sikre siden, sier Bertheussen.

For en kommunal institusjon kan en minimumsløsning på luftmengdene har årsak i et ønske om å spare offentlige kroner. Det vil i enkelte tilfeller være høyere terskel for å klage på luftkvalitet eller bytte lokaler når man er offentlig ansatt, i et offentlig eiet bygg.

- En leietaker i det frie markedet har Arbeidsmiljøloven å slå i bordet med, og kan velge å flytte eller kreve redusert leie, det kan ikke alle sier Bertheussen.