Reduserte klimagassutslipp og bedret forsyningssikkerhet er hovedbegrunnelsene for EU’s bygningsenergidirektiv. Den tidligere bebudete TEK15 blir TEK17, altså nærmere tidspunktet for nesten nullenergibygg (nZEB) som er bestilt av EUs Bygningsenergidirektiv med ikrafttredelse 2019/2020, og tilstramningene stopper sannsynligvis ikke der. Svarer forslaget til TEK17 tilstrekkelig på begrunnelsen om reduserte klimagassutslipp? Er forslaget til ny TEK ambisiøst nok for å trene byggenæringen opp til betydelige høyere klima- og energikrav noen få år, og er det de riktige kravene som stilles? Jeg tror svarene er NEI!

De nye byggeforskriftene må ha to mål: det ene er å redusere CO2-utslippene fra bygninger over livsløpet (ikke bare energireduksjon), den andre er å gi rom for alternative løsninger som skal bygge bro inn i fremtiden.

Vi har allerede noen bygg i Norge som er bedre enn nullenergi (TEK20?). Powerhouse Kjørbo er ett eksempel på det, og det planlegges mange bygg med plusshusnivå. Bare i Asplan Viak jobber vi med 12-15 prosjekter – hvorav et par prosjekter er klimanøytrale der materialbruk og utslipp tilknyttet byggeplassen også hensyntas. I disse byggene ser vi at materialbruken utgjør nær halvparten av karbonfotavtrykket og at løsningene ikke blir helt de samme når vi beregner med utgangspunkt i CO2 og ikke kWh.

Statsråd Sanner har etterlyst enklere forskrifter. Er det mulig å kombinere alle hensyn? Ja, i alle fall bedre enn i dag. TEK10 har to alternative metoder: tiltaksmetoden og rammekravsmetoden. Mye taler for å beholde to forskjellige måter å oppnå kravene på. På den måten kan dokumentasjonskravet holdes på et akseptabelt nivå for de fleste bygg (tiltaksmetoden), mens bygg med mer ambisiøse mål får økt spillerom (rammekravsmetoden). Men kravene som stilles i begge metoder, må reflektere de utfordringene vi står overfor; nemlig å redusere klimagassutslippene.

En mer helhetlig forskrift må derfor dreies fra ensidig vektlegging av energi i driftsfasen til klimagassutslipp i livsløpet herunder inkludere krav til arealeffektivitet og klimagassutslipp knyttet til materialbruk. At dokumentasjonskravet eventuelt skjerpes for innovative og ambisiøse prosjekter som for eksempel utnytter passiv klimatisering, kan vi leve med.

Utviklingen går meget raskt, det er derfor en fare for at ny TEK allerede før den iverksettes, er avleggs. Byggenæringa har de siste åra vist at den er endringsvillig, tilpasningsdyktig og innovativ. Så hvorfor ikke kline til og få en forskrift som er mer fremtidsretta og helhetlig?