 |
Passivhusnivå
Høringsutkastet legger opp til passivhusnivå uten å binde forskriftene opp mot passivhusstandardene NS 3700 og 3701. Bra! Passivhusnivået var lenge varslet, og utformingen av høringsutkastet på dette punktet virker godt. Kostnadseffektivitet er vektlagt og noe fleksibilitet opprettholdes ved ikke å binde kravene opp mot standardene.
Glassareal og U-verdi koblingen
En annen positiv endring er at et av de mest problematiske minstekravene - den direkte koblingen mellom glassareal og U-verdi - er fjernet! Dette minstekravet ble innført i TEK'10 som et forsøk på å sette et tak på varmetap fra glassflatene i et bygg. Tanken virker umiddelbart fornuftig. Men det er forskriftenes krav til samlet energibruk som er hovedpoenget - og så lenge prosjektet oppfyller dette kravet resulterer minstekravet ikke i annet enn en unødvendig innskrenkning i arkitektonisk frihet.
Netto energibruk
Men så kommer en stor tapt mulighet. Grensen for kostnadseffektiv energisparing går rundt passivhusnivået. For å komme ned på nesten-nullenergi nivå, må det jobbes med energiforsyningen, normalt en form for egenproduksjon av energi på bygget eller i prosjektområdet. Det er allerede realisert mange pilotprosjekter, både innenfor FutureBuilt og andre steder, som viser vei her. Neste generasjons forskrifter må derfor baseres på levert energi, og TEK'15 representerte en gylden mulighet til å ta de første skritt langs denne veien. Dette var anbefalingen fra rapporten Rambøll utarbeidet for DiBK i 2013, som utredet grunnlaget for de nye forskriftene, og det var en anbefaling som ble gjentatt av store deler av byggebransjen.
Høringsutkastet går dessverre bort fra anbefalingen, og baserer forskriften på netto energibehov som tidligere. Ved å se bort fra levert energi glipper en stor mulighet til å forberede rammeverket for nesten-nullenergi forskriften som skal komme i 2020. I tillegg forsvinner muligheten til å bruke forskriftene til å stimulere utviklingen av fremtidsrettede og bygningsintegrerte energiløsninger.
Elektrisk oppvarming
Til slutt kommer kanskje det mest overraskende ved høringsutkastet. Utkastet åpner for direktevirkende elektrisk oppvarming i alle bygg under 1000 m2. Argumentasjonen for dette er at gjenværende varmebehov ved passivhusnivå er så lavt at investeringen i vannbårne oppvarmingssystemer ikke kan forsvares.
Her blir det mye debatt, og det er få entydige svar. Jeg har imidlertid flere alvorlige bekymringer med forslaget.
Ved å gå bort fra vannbåren oppvarming mistes energifleksibilitet. Uten større ombygginger forblir bygget bundet til elektrisitet som varmekilde. Varmepumper, et av de mest kostnads- og miljøeffektive energitiltak, blir mindre interessante. Likeså systemer basert på solfangere eller bioenergi som kan gi både varmtvann og oppvarming.
Utbygging av fjernvarme til nye bydeler blir mindre aktuelt fordi færre nye bygg vil være tilrettelagt for det, og utveksling av varme mellom bygg - et viktig prinsipp i mange lav- og nullutslippsbydeler i Europa - blir svært vanskelig.
Terskelen på 1000 m2 er også høyt. Et bygg med 12 svalgangsleiligheter vil enkelt kunne komme innunder dette. I TEK'10 var muligheten for elektrisk oppvarming basert på byggets varmebehov, ikke areal. Dette virker umiddelbart mer fornuftig - større prosjekter må være svært varmeeffektive for å kunne forenkle varmesystemet. Terskelen lå også et godt stykke under 1000 m2 - i praksis var det vanskelig å oppfylle kravet for annet enn småhus.
Oppsummering
Høringsutkastet til TEK'15 inneholder noen gode punkter og noen mindre gode. Det er også flere ting som ikke er nevnt i dette innlegget, blant annet fjerning av tilknytningsplikt til fjernvarmesystem og krav om dynamiske energiberegninger i alle prosjekter (tiltaksmodellen er fjernet).
Det nye ambisjonsnivået – passivhusnivå – representerer et viktig skritt på vei mot nesten-nullenergi. Utkastet er likevel en tapt mulighet. I stedet for å ta det nødvendige skrittet til å regulere levert energi, med mulighet til å stimulere til teknologisk utvikling og fremtidsrettede energiløsninger på vei mot nullutslippssamfunnet, baseres TEK'15 på de samme mekanismene som gårdagens forskrifter. Dette betyr at endringen til nesten nullenergi i 2020 vil innebære en mye større omstrukturering, uten mulighet til å høste erfaringer fra den kommende fem års perioden.
Høringsfristen for utkastet til TEK'15 er 18. mai 2015.
