Tveita borettslag måtte trykke restart

Helt tilbake i 2004 gjennomførte OBOS en mulighetsstudie for energireduksjon i Tveita Borettslag i Oslo, en av landets største med 819 leiligheter. Nå er de på skinner etter masse problemer, feilgrep og unødvendige omkostninger.

VVSforum og mange andre medier har skrevet mye om ombyggingene av Tveita borettslag i Oslo, alt fra nye bad, utskifter av vinduer, etterisolering og varmesystem. Borettslaget har dradd på seg flere ubrukbare løsninger og betydelige unødvendige utgifter ved å ikke tenke helhet fra begynnelsen. Dette skulle bli en solskinnshistorie. Men det er først etter 10 år at skinner sola.

Målet var først å gå over til fyring med bioolje, fordi vanlig fyringsolje var dyrere. Det ble brukt bioolje som hadde tungoljestruktur. Det førte til at de måtte ha formvarming på oljen, og bruke gass for å tenne den, hvilket ikke var noen særlig stor suksess.

Det ble installert varmepumper med CO₂ som arbeidsmedium i hver blokk. Den gangen var  disse verdens største CO₂-varmepumpe benyttet til tappevann.

CO₂-varmepumpene fungerte helt utmerket. De leverte det de skulle og oppnådde en bra COP. Men; det var bare ett lite problem i starten.

Varmepumpene lakk CO₂.  Mediet som ble brukt var molekylært og det førte til at det svettet gjennom slangen.

I 2013 bygde borettslaget om til rustfrie stålrør, og siden har svetteproblemet vært borte.

Samme år fikk borettslaget Varmepumpeprisen av Norsk Varmepumpeforening.

– Tveita Borettslag har vist at det er mulig å redusere energibruken betydelig i eksisterende bygg, og de har vært modige i valg av varmepumper, sa daværende leder for Norsk Varmepumpeforening Bård Baardsen under tildelingen av Varmepumpeprisen 2013.

– Tveita Borettslag har valgt å være først i Norge med å satse på CO₂-varmepumpe for oppvarming av tappevann, poengterte Baardsen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (Novap) som deler ut prisen. Med det store antallet boligblokker som finnes i Norge mener juryen at Tveita Borettslag sine valg av varmepumpeløsninger har overføringsverdi for andre borettslag som skal gjennomføre enøktiltak.

– Vi håper mange andre borettslag i Norge lar seg inspirere til å gjennomføre energitiltak til beste for miljø og beboere, sa Baardsen.
Men problemet var ikke over for Tveita borettslag.

Systemet rundt varmepumpene fungerte ikke, og derfor ble utnyttelsen av varmepumpene dårlig. Det var heller ikke installert back-up, noe som gjorde at det ble kritisk ved stans.

Andre tiltak i første fase var å etterisolere fasader og montere 7 000 nye vinduer for å redusere varmetapet, montere varmegjenvinnere for avkastluften og å installere et enkelt SD-anlegg.

SD-anlegget fungerte mer som et overvåkningsanlegg, og fungerte ikke noe særlig bra. Nå er dette anlegget er fjernet.

Tiltakene ble håndtert av forskjellige leverandører. Borettslaget hadde en konsulent som benyttet seg av de forskjellige leverandørene til å prosjektere sitt eget fagfelt. De så ikke på helheten i systemet, sier Ole Morten Øversjøen fra Tveita Borettslag til nettmagasinet Tekniskenyheter.no.

Problemet var at en og en komponent fungerte bra isolert sett, men systemet som helhet fungerte ikke.

- Det var liten kontroll over prosjektet i denne perioden.  Man klarte ikke å se hva som var feil og hvorfor det var feil. Og da fant man heller ikke løsningen, sier Øversjøen.

I tillegg hadde borettslaget dårlig økonomistyring. Det var kjøpt inn varmepumper som går på 400 volt, uten at man var klar over at Tveita Borettslag ikke hadde et 400 volt-system. Et 400 volt-system som kostet en 1,1 million kroner ble installert. Og en rekke andre store overskridelser på grunn av at man ikke klarte å se helheten i systemet i denne perioden.

I 2011 ble det engasjert nye konsulenter.

Et av problemene nye konsulenter så raskt var at et tappevannsanlegg ikke fungerte skikkelig. Konklusjonen ble at hele anlegget ble bygget om.

En omfattende restrukturering ble foretatt, alt ble sett på i en helhet. Ny varmestruktur for oppvarming ble konstruert basert på på lokal varmeproduksjon.

I hver blokk ble det montert varmepumper som har avkastluft som varmekilde. To undersentraler i hver blokk ble linket sammen, slik at det i prinsippet ble én undersentral i hver blokk.

Mange nye tanker, helhetlig tenkning og ombygginger ble redningen for prosjektet som startet i 2004. Endelig ble det kalt en suksess, 10 år etter oppstart.

Artikkelen er basert på tekster fra  tekniskenyheter.no, VVSforum.no og andre medier.