Solstrålingen kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnyttelse skjer blant annet med solstråling på byggets klimaskjerm og gjennom glass i fasader, mens aktiv utnyttelse skjer med bruk av solceller og solfangere.

– Man kan bruke både solceller og solfangere til å utnytte solinnstråling. Forskjellen er at solceller lager elektrisitet, mens solfangere varmer opp vann. Man kan også benytte et solvarmeanlegg til produksjon av varmt tappevann og romoppvarming i forskjellige typer bygg, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas svartjeneste, Enova Svarer.

Stort utvalg av solfangere
Det finnes ulike typer solfangere, blant annet plane solfangere, vakuumrørsolfangere, parabolsolfangere, luftsolfangere og trauformede solfangere. Den plane solfangeren er den som tradisjonelt har vært mest brukt i bygninger. Etter hvert har ogsåÌŠ vakuumrørsolfangere fått en større andel av markedet.

– Felles for alle solfangere er at de har en absorbator som omdanner mest mulig av strålingsenergien fra sola til varme, men utformingen av solfangeren varierer med ulike typer. Plane solfangere har en absorbator som leder varmen over i væskefylte rør, mens i vakuumrørsolfangere er den plassert i et glassrør med vakuum slik at varmetapet fra absorbatoren reduseres, forklarer Stokvik.

Virkningsgrad til et solfangeranlegg er definert som forholdet mellom nyttbar varmeproduksjon og mengde solstråling som treffer solfangeranlegget. Solfangerens virkningsgrad reduseres ved økende absorbatortemperatur på grunn av økt varmetap til omgivelsene. Omlag 20% av solenergien som treffer solfangeren går tapt gjennom refleksjon fra dekkflaten. Jo flere dekklag desto større tap.

Varmelagring
Stokvik forteller videre at solinnstråling og mengde tilgjengelig solenergi ikke nødvendigvis faller sammen med behovet for varme. Varmelagring er derfor nødvendig, og korttidslagring i bygg skjer normalt i varmtvannstanker med varmeveksler tilkoblet solfangersystemet.

– For å oppnå god ytelse for solvarmesystemet, tas kaldt vann inn fra bunnen og varmtvannet slippes inn på toppen. Med slik kortidslagring kan energi lagres fra en dag til en annen. Lageret er avhengig av tilnærmet konstant tilførsel av energi. I større anlegg som kontorbygg, boligblokker og på sykehjem benyttes buffertanker. For solfangeranlegg tilkoblet fjernvarmeanlegg vil det være behov for lagring over flere døgn.

Kombinert med solceller
Solcellemoduler genererer mye varme. Ved å kombinere solceller og solfangere i ett system (PV/T-system) kan man produsere både elektrisitet og varme. Virkningsgraden til solceller går ned med økende temperatur, og det kan derfor være ønskelig å fjerne overskuddsvarmen.

– I kombinerte systemer sirkulerer væske eller luft bak solcellene. Kombinerte løsninger er spesielt godt egnet der tilgjengelig areal for installasjon av solenergianlegg er lite og man har behov for både elektrisitet og varme, forklarer Stokvik.

Fornybare varmeløsninger
For å dekke det årlige varmebehovet må solvarme i de fleste tilfeller kombineres med andre energibærere. I boliger dimensjoneres normalt systemer for tappevann for å kunne dekke 40–50 prosent av årlig varmebehov. Ved kombisystemer (romoppvarming og tappevann) kan solenergi typisk dekke 25-30 prosent av totalt årlig varmebehov. Gode fornybare løsninger er kombinasjoner med bioenergi og varmepumper eller fjernvarme.

– Solvarmeanlegg i kombinasjon med elektrisitet vil teknisk sett være den enkleste og rimeligste løsningen ved etablering. Da elektrisitet generelt ikke kan vurderes som fornybart, bør en slik løsning kun velges i bygg med svært lavt varmebehov, som for eksempel bygg oppført i passivhusstandard.

Varmeløsninger i bygg bør vurderes i hvert enkelt tilfelle og ut fra forhold som samlet energibehov, lønnsomhet, klimavennlighet og lokale forutsetninger for å anvende alternative løsninger, forklarer Stokvik. 

Han påpeker også at man for å utnytte solenergi trenger egnede tak eller fasadearealer og gode solforhold uten skygge. I eksisterende bygg vil det ofte være viktig at nye løsninger lar seg integrere med eksisterende varmeanlegg og tekniske rom.

Tilskudd fra Enova
Fra og med 2015 har boligeiere som investerer i energibesparende tiltak, som for eksempel solcelle- eller solfangeranlegg, rett på å få penger tilbake fra Enova. Tilskuddsordningen er rettighetsbasert og gjelder alle eiere av privat helårsbolig, både av eksisterende og nye bygg. Boligeier registrerer dokumentasjon på gjennomført tiltak og kostnader, og får penger tilbake.

Velger man å investere i et solfangeranlegg, gir Enovatilskuddet en kostnadsdekning på inntil 25 prosent av dokumentert totalkostnad, så fremt arbeidet utføres av autorisert personell. Maksimalt tilskuddsbeløp per prosjekt er 10.000 kroner, pluss 200 kroner per m2 solfanger oppad til 25 m2. Tiltaket kan kombineres med andre fornybare varmeløsninger. For å motta tilskudd forutsettes det at solfangeranlegget leverer varme til et vannbårent system. Søker skal også ha kontaktet kommunen for å avklare lokale krav til melding om utvendige løsninger før arbeidet påbegynnes.

På Enovas hjemmesider ligger mer informasjon og kriterier om hvordan man går fram for å få penger tilbake for energitiltak i hjemmet. Her ligger også en oversikt over alle tiltakene som gir rett til penger tilbake: www.enova.no - finansiering – privat – Enovatilskuddet.