Vannbåren varme er latterlig billig!

– Fremdeles kan man lese i avisen om hus som har fått dispensasjon fra reglene som krever vannbåren varme. Argumentet er alltid at ”det er så dyrt med vannbåren varme”, men det er bare en myte, sier Svein Marienborg. – Nybygg med panelovner burde høre fortiden til, og elektrisk oppvarming er uansett ikke så billig som folk tror, ikke minst fordi elektrikere har en lei tendens til å overdimensjonere alt. De legger jo samme kabeltype uansett om det er til taklampe eller til panelovn. Alle kurser har 16amp sikringer. Dette er overdimensjonering, fordi det er enkelt og rasjonelt – og derav billig, og har ingen ting med TEK 10 å gjøre. Hadde el-bransjen holdt seg til TEK hadde diskusjonen gått om stolper i fjellheimen - ikke monstermaster. - Vi kunne også klare å levere billigere anlegg hvis vi bare hadde 2 forskjellige rørdimensjoner, og to forskjellige radiatorstørrelser. En for stort rom og en for lite rom!

– ”Dyrt med vannbåren varme”, sier folk, men i hht Enovas tall snakker vi om en investering på cirka 460 kroner per kvadratmeter. Det tilsvarer en parkett av middels kvalitet, som skal lakkes med få års mellomrom og er slitt ut flere ganger i løpet av varmeanleggets levetid. Vi har 50 års fabrikkgaranti på rør til vannbåren varme, enda klager utbyggere på at dette er dyrt.

Vi har nylig hvert på befaring i en bygård fra 1926. Der har de skiftet oljekjel, men rør, ventiler og radiatorer er originale. Med beregnet ”teknisk levetid” på 20 år har anlegget overlevd seg selv 4 ganger! Til sammenligning er gjennomsnitts levetid for et kjøkken 7,5 år. Varmekabel på bad har 12 -15 års levetid.

Sannheten om vannbåren varme og økonomi er at det er latterlig billig når du ser på levetiden: 90 prosent av anlegget holder husets levetid. Det er det siste som blir skiftet eller rehabilitert. Nypris på leiligheter ligger mellom 40-50.000 kr/ m². Av dette representerer varmerørleggeren 460 kr /m². – og vi er for dyre og må senke prisen!? Vannbåren varme gjør ingen ting for prisen i ett boligkompleks - prisen bestemmer utbygger- ikke kjøper. Når bankene er villige til å låne ut penger må kjøper akseptere prisnivået.
Varmerørleggeren, som er den minst skyldige i høye priser, er den som får mest kjeft for høy pris.

– Hvilken teknisk utvikling står vi foran når det gjelder vannbåren varme, Svein Marienborg?
– Myndighetene har varslet at det er ønske om passivhusstandard fra 2020, og det tilsier nye løsninger. Bedre isolerte hus trenger mindre varmeanlegg, og dette må vi beherske når de nye kravene kommer. I tillegg til at vi utvikler mindre anlegg, må vi skaffe oss høy kompetanse på fornybar energi. Hvis vi fortsetter med gårsdagens anlegg, priser vi oss ut – fordi vi da leverer for store anlegg i forhold til det reelle behov. Dette gjelder også rådgiverbransjen men kanskje mest de som setter hele prosjektet ut på totalentreprise. Dessverre ser vi at prosjektbeskrivelsen til enkelte av de prosjektene som påbegynnes nå er basert på løsninger fra år tilbake.

– Hva med nye varmesystemer i gårder som rehabiliteres?
– Det er ofte en stor utfordring, og problemet er vanligvis å få til en god samkjøring mellom de enkelte energikildene. Det er fort gjort og ”rote” seg bort vi komplekse koblinger og forriglinger både på rør og automatikk. Derfor er det alltid trygt å la noen ta det overordnede ansvaret for en god og gjennomtenkt løsning.
 
– Hvor må bedriftene fornye seg, utover det å tilegne seg kunnskap på kurs av typen Varmekompetanse?
Teknisk kompetanse er stikkordet. Personlig er jeg meget stolt av at bransjen har fått til etter utdanningen som nå er lagt til fagskolene med relativt nye linjer som KEM. Her setter dyktige fagfolk seg på skolebenken om kveldene i 3 og et halvt år for å lære mer om faget.

Disse blir viktige ressurser for faget i framtiden.
Hverdagen tilbyr mange forskjellige typer kurs, men disse er mer eller mindre produktrettet. Varmekompetanse er nøytrale kurs som vektlegger den grunnleggende forståelse for energiflyten i ett vannbårent anlegg. I tillegg blir rørleggerfaget mer spesialisert, og da må bedriftene også spesialisere seg. Jeg tror vi vil se en dreining mot ferdige prefabrikkerte løsninger, at bedriftene holder seg lojalt til en leverandør - ikke minst for å redusere antall forskjellige produkter. Det er et enormt utvalg hos grossistene og direkteleverandører, og altfor mye er forskjellige.

Skal rørleggeren klare å henge med i produksjonen nytter det ikke å rote rundt i hyller etter noen deler som muligens passer. Skal vi alle tjene penger må rørleggerbedriften innskrenke produktsortimentet, med mer lojalitet mot færre leverandører.

– Hos Ivar Lærum er vi med på utviklingen for fullt, blant annet med konvertering av anlegg, og vi er med på Oljefri.no som er startet av Naturvernforbundet. Her tilpasser vi anleggene etter kundens ønske til investering, behov, miljøbelastning, driftssikkerhet.Enn så lenge er konvertering til bioolje den raskeste og billigste måten å bli grønn på, sammen med varmepumpe og bioolje som spisslast blir dette en grønn linje sier Svein Marienborg.