TEK 17 benytter en forenklet modell for å beregne energibehovet til romoppvarming. Her forutsettes det at temperaturen på badet er den samme som i resten av leiligheten og baderommets andel av leilighetens romoppvarmingsbehov defineres til baderommets andel av arealet i leiligheten.
En normalisert beregning viser at varmebehovet på badet utgjør kun 2 prosent av totalt varmebehov. Endres forutsetningene til at temperaturen er 4 grader høyere på badet og ventilasjonsmengden stor, øker derimot andel til hele 20 prosent, altså 10 ganger høyere.
Stor ventilasjonsmengde er høyst reelt, framgår det av rapporten:
«I totalentrepriser ser vi at det ofte velges enkle og billige løsninger, det er ingen automatikk for behovsstyring og det kan være kontinuerlig forsert avtrekksluftmengde fra bad som sammen med grunnventilasjon på kjøkken balanserer tilluften i leiligheten for øvrig. Dette gir for vår leilighet en luftmengde på 149 m3/h som er et alternativ med stor ventilasjonsluftmengde.».
Rapporten skal presenteres under et fagseminar om vannbåren innovasjon i Oslo 6. juni.
Varmebehovet for bad langt høyere enn det TEK17 legger til grunn
Det reelle oppvarmingsbehovet for bad er langt høyere enn de normerte verdiene i Byggteknisk forskrift legger til grunn. Det viser en ny rapport fra Multiconsult, som på oppdrag fra Norsk Fjernvarme har levert rapporten «Energibruk i baderom i nye leiligheter».
Denne artikkelen er over 6 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fyller 40 år, men ser bare fremover