Overlege Jan Vilhelm Bakke er en av ildsjelene i arbeidet med å opplyse om de helsemessige konsekvensene av dårlig inneklima. Det er ikke noe lystelig tema. Det er heller ikke Bakkes tema for sitt foredrag, ”Samfunnsøkonomiske konsekvenser av dårlig inneklima”.

Bakke stilte spørsmålet: Hva er sammenhengen mellom eksponeringer og effekt? Blant de eksponeringer Bakke fremhevet var fuktproblemer, termisk miljø, ventilasjon og bygningshygiene. Disse forårsaker sykdom som astma og allergi, luftveisinfeksjoner, kreft av radon, og plager som hodepine og tretthet. Som eksempel nevnte Bakke at eksponering for fukt i hus er like farlig som passiv røyking.

Noe av problemets omfang avspeiles av det faktum at syv av ti bad er for dårlige (ifølge en undersøkelse utført av Anticimex). De vanligste skadene er på membran i baderomssluk, det er fukt i gipsplater bak fliser og membran, og råteskader i kjellergulv på grunn av fukt. Administrerende direktør Tor Backe i Norske Rørleggerbedrifters
Landsforening kommenterer tilstanden slik:
”Gips er jo rene trekkpapiret og suger fukt når membranen ikke lenger holder tett. Membran er i utgangspunktet et anerkjent og solid produkt, men det er ikke tilstrekkelig robust produkt når vi vet at tidspress på byggeplass gjør at man ikke har tid til å legge på de sek-syv lag som forutsettes i montasjeanvisningen”.

Som illustrasjon på boligkvalitetens betydning for sykdom og dødelighet, refererte Bakke en undersøkelse av årstidsvariabel dødelighet i UK. Den viser en overdødelighet om vinteren på 20 000 til 50 000 personer, vesentlig på grunn av hjerte-, kar-, og luftveissykdom. Den dominerende årsaken til denne overdødelighet er inneklima. Det skyldes igjen kombinasjoner av fattigdom, fukt, kondens og lav temperatur i dårlig isolerte boliger med primitiv oppvarming. Tørre, godt isolerte, ventilerte og oppvarmede boliger er godt for helsen, fremhevet Bakke.

Når det gjelder påviste sammenhenger, gjelder blant annet at god boligventilasjon i nordiske land er assosiert med mindre sannsynlighet for astma og allergi.

Hva så med produktivitet? Jan Vilhelm Bakke viste til en rekke studier som tallfester produktivitetstapet som skyldes konsekvenser av dårlig innemiljø. Her kommer man inn på spørsmålet om bygningsvedlikehold, som alltid er et sårt punkt i norske kommuner. Etterslepet på kommunalt bygningsvedlikehold er 148 milliarder kroner, og det avspeiler tilstander som forårsaker mye sykdom. Ifølge en kommunal eiendomssjef (2003) er dette regnestykket: ”Årskostnadene for billige bygg som ikke vedlikeholdes kan fort bli det tredobbelte av gode bygg som vedlikeholdes godt”.

Etterslepet på vedlikehold av norske skoler 30 milliarder, og det er grunnskolene som er verst, men sykehusene er ikke bedre. Men hva betyr produktivitetstapene som følge av dårlig inneklima. Bakke ga noen tall:

1 % produksjonstap = 13 700 årsverk
5 % produksjonstap = 68 500 årsverk

En betydelig årsak til dårlig inneklima er vettløs strømsparing. Mange tiltak kan både spare energi og gi mer helse, men noen gjør det galt begge veier: sykehus bruker mest energi og leverer dårligst inneklima. Sykehusene er et godt eksempel på et område der sterkt redusert energiforbruk kan kombineres med betydelig bedring av inneklima og helse både hos arbeidstakere og pasienter.