Det har vært en heftig sommer med ekstremvær i flere land. Og en spennende september for oss som er opptatt av og tror på kraften av digitalisering for å forme og trygge fremtiden vår. Norges nye digitaliseringsstrategi ble lansert den 26. september. Den 9. i samme måned presenterte Mario Draghi-rapporten om Europas konkurranseevne til EU-toppledelsen, noe som trolig vil betydelig påvirke fremtiden til Europa. Vi kan ikke la være å se disse to begivenhetene i sammenheng. 

Økende energipriser har skapt utfordringer for økonomien vår. BNP-forskjellene mellom EU og verdens største økonomi, USA, har økt markant de siste to tiårene. I 2002 var USAs økonomi 17 prosent større enn EUs. I fjor var forskjellen 30 prosent, ifølge Draghi-rapporten.  

I løpet av de siste fem årene har den økonomiske veksten for EU i gjennomsnitt vært 1 % lavere enn i USA. Det langsiktige anslaget for EU (2028) er rundt 0,8 prosent under USAs. De siste årene har produktiviteten i sonen blitt dårligere; produktivitetsgapet med USA har nådd 0,8 prosent i gjennomsnitt de siste 10 årene.

Også Norges økonomi slakker farten på grunn av inflasjon og høyere renter, som bremser forbruk og investeringer. Vi må ta grep for å øke produktiviteten og sikre at våre arbeidstakere har de ferdighetene som arbeidslivet etterspør, mener OECD.

Draghi-utvalget advarer om at mange teknologibedrifter i EU sitter fast i en «statisk struktur». Over 100 lover og mer enn 270 ulike reguleringsinstanser gjør at europeiske tech-selskaper knapt har klart å utvikle seg de siste 20 årene. I USA har nye IT-selskaper blitt driveren for å skape produktivitet. Draghi-rapporten peker også på at produktivitet og utslippskutt kan få motstridende interesser hvis systemene ikke samarbeider.  

Mer innovasjon, lavere energipriser og styrket uavhengighet og sikkerhet er de tre viktigste tiltakene for å øke EUs konkurranseevne.  Det vil kreve investeringer på opptil 800 milliarder euro per år – og nye midler til EUs budsjett, ifølge Draghi-utvalget.

I dette landskapet ble Norges nye digitaliseringsstrategi lansert. Som en mulighet for å styrke nasjonen vår i en fremtid hvor vår skjebne er flettet sammen med Europas: en tid preget av energiknapphet, stagnasjon, eldrebølge og klimaendringer. 

Kunstig intelligens for bærekraft

I både Norges digitalstrategi og rapporten til Draghi-utvalget uttrykkes det forventinger til kunstig intelligens (KI) og datasentre som bidragsytere til det grønne skiftet. 

I en verden som strever med lønnsomheten i prosjekter for å generere mer fornybar energi, bør blikket rettes mot det store potensialet til kunstig intelligens og digitalisering for å avkarbonisere, ved å gjøre industri og bygg mer produktive og energigjerrige. 

KI leveres av datasentre og er et fantastisk verktøy for å fremskynde kutt av klimagassutslipp og effektivisering. Med KI anvendt på elektrisk distribusjon og styring er det mulig å oppnå opptil 70 prosent energibesparelser og med en tilbakebetalingstid på veldig få år.

Kunstig intelligens kan bidra til å fordoble produktiviteten i produksjonsprosesser, redusere kostnader og minimere nedetid gjennom kontroll- og fjernstyring av enhver type anlegg. Den kan gjøre energiforsyning mer stabil, kraftnettet mer fleksibelt og forenkle integreringen av fornybare kilder.

Et av de mest utfordrende områdene er energieffektivisering av byggesektoren. 75 % av bygningsmassen skal renoveres innen 2050, mens den gjennomsnittlige energirelaterte renoveringsgraden i dag er på ca. 1 %. Bygg står for 40 % av energiforbruket og krever dermed ordentlig oppmerksomhet.

Vi har i en årrekke forsket for å oppnå en reell systemåpenhet som kan fremme integrering og samspill enklere. Regjeringen bør nå konsentrere seg om å premiere norsk næringsliv som investerer i ny grønn teknologi. 

Vi gleder oss til å bidra til et strategidokument for datasentre. Det vil anerkjenne deres sentrale rolle som ryggraden av fremtidens samfunn. Det er en kjent sak at utviklingen av generativ KI stiller enorme energiutfordringer til denne bransjen. Denne utviklingen så vi komme for lenge siden og, som teknologiselskap, støtter vi datasentre med å innføre nye referansedesign som gjør dem i stand til å bruke mindre energi. Med ny teknologi for væskekjøling av datasentre kan de lettere gjenbruke varmen de genererer.  

Bygge en datadrevet kultur

Måling og overvåking av alle typer anlegg generer enorme mengder data. KI gjør dem om til kunnskap og bevisstgjøring. En datadrevet kultur gjør målinger til en naturlig del av hverdagen. Den skaper en «agil» tankegang, hvor det er akseptert å feile fordi det fremmer utvikling. Det muliggjør at velfunderte beslutninger for bedriftens lønnsomhet kan tas av ansatte på alle nivåer. 

Teknologiselskaper tar ansvar med konstant utvikling av ny teknologi og en stor jobb for kulturendring. Ikke minst gjør vi en jobb for å rekruttere lærlinger og etterutdanne teknikere og ingeniører. For å bringe nye perspektiver i arbeidet ved å øke mangfold i bransjen. 

En datatsunami krever digital samvittighet

Samtidig oppleves Big Data som en flom som skyller over oss. Både bedrifter og individer må få en innføring i hvilken energibelastning våre digitale aktiviteter medfører for datasentre. Energibevissthet bør bli en del av opplæringen. 

Ifølge IEA krever ethvert søk gjennom ChatGPT 10 ganger så mye energi som et vanlig Google-søk. Enhver e-post, ethvert bilde og enhver video vi poster, lagres i skyen. Det utfordrer kapasiteten i datasentre. Så vi mener at både bedrifter og individer kan bidra ved å utvikle det vi kaller en digital samvittighet og digitale rydd- og slettdugnader. 

I en tid når hele Europa blir utfordret av mangel på energi og ressurser, mener vi alle bør dele ansvaret.