– Bedriftene får ikke den kompetanse de trenger, og opplæringen er organisert på en måte som virker lite motiverende for mange elever, sier Jørgen Leegaard, direktør for kompetansepolitikk i BNL. Høyt frafall fra videregående opplæring og for få undervisningstimer i det enkelte lærefag, bekymrer BNL.
BNL krever derfor at bedriftenes kompetansebehov og de framtidige yrkesoppgavene i større grad legges til grunn for opplæringen i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. BNL vil ha et slankere utdanningsprogram, flere timer og større dybde i opplæringen i det enkelte lærefag.
BNL vil ikke fjerne teorien fra opplæringen, slik noen tar til orde for. Teori og praksis må gå hånd i hånd gjennom utdanningsløpet. Byggenæringen trenger fagarbeidere som kan utføre et håndverk, gjøre nødvendige beregninger og kommunisere godt både skriftlig og muntlig. - Vi må sørge for at elever og lærlinger får riktig teori, i rett mengde og til rett tid i opplæringsløpet, understreker Leegaard.
BNL vil ikke fjerne teorien fra opplæringen, slik noen tar til orde for. Teori og praksis må gå hånd i hånd gjennom utdanningsløpet. Byggenæringen trenger fagarbeidere som kan utføre et håndverk, gjøre nødvendige beregninger og kommunisere godt både skriftlig og muntlig. - Vi må sørge for at elever og lærlinger får riktig teori, i rett mengde og til rett tid i opplæringsløpet, understreker Leegaard.
Sentrale krav fra BNL er:
• Dele utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk i to allerede i Vg1: Vg1 anleggsteknikk og Vg1 byggteknikk. Færre lærefag å forholde seg til øker mulighetene for faglig konsentrasjon, og for kvalitetsforbedring på opplæringen i det enkelte lærefag. Dette vil også bidra til økt motivasjon, og øke gjennomføringen.
• Etableres nasjonale og/eller regionale læringssentre for små og mellomstore fag. Fag med færre enn 100 til 150 løpende lærekontrakter vil her være aktuelle. De små lærefagene forsvinner i dagens brede utdanningsprogrammer. Få elever og mangel på lærerkompetanse i fagene svekker opplæringen. Opprettelse av læringssentre vil samle lærerkompetansen og fagkompetansen på utvalgte steder, og skape levedyktige kompetansemiljøer for disse fagene – som da også vil kunne rekruttere bedre.
• Gjøre flere av fagene i utdanningsprogrammet om til særløpsfag (opplæringen gjennomføres med ett år i skole og tre år i bedrift) hvor opplæringen i fellesfagene og yrkesteorien i programfagene gjennomføres ved læringssentrene, etter en nasjonal plan. For de små fagene, er fagkompetansen å finne ute i bedrift, og en større del av opplæringen må legges dit for å sikre god kvalitet i opplæringen. Når opplæringen i flere små fag legges til bedrift fra og med Vg2, bidrar dette også til å øke muligheten for faglig fordypning for de fagene som fremdeles skal ha Vg2-opplæring i skole som hovedmodell.
• Etablere fordypningsmulighet for lærefagene i Vg3 – læretid i bedrift. Ved å åpne for fag-/svennebrev med fordypning i en del av et fag, kan man spisse opplæringen mer mot produksjonen i bedriftene uten å gjøre vesentlige endringer i læreplanene. Lærlingene vil få en kompetanse som er godt tilpasset næringslivets behov. Fagbrev med fordypning vil også gjøre det enklere for bedrifter å påta seg oppgaven som lærebedrift, noe som kan være med å bøte på mangelen på læreplasser.
• Gjeninnføre begrepene teori og praksis i læreplanene. Fellesfagene er teoretisk underlag for programfagene, og yrkesteorien i programfagene er en forutsetning for forståelsen av og utøvelsen i fagene i arbeidslivet. Framtidens arbeidsliv trenger høykompetente fagarbeidere, som kan planlegge, gjennomføre og vurdere sitt praktiske arbeid. Elevene og lærlingene må ha både praktisk og teoretisk opplæring – som må gå hånd i hånd gjennom hele det fireårige opplæringsløpet. Teoriopplæring er viktig for ansatte i byggenæringen. Men det må være praksisrelatert og riktig teori, i rett mengde og til rett tid.
• Gjennomgang av læreplanene i programfagene for å tydeliggjøre praksis- og teorielementene i fagene. Det må være mulig å skille ut teorimodulene i læreplanene for Vg3 (opplæring i bedrift) slik at det blir enkelt å bestille og gi opplæring i disse modulene også utenfor bedriften – for eksempel ved en videregående skole eller i regi av et opplæringskontor.
• Lik yrkesteoretisk undervisning i programfagene og teorieksamen uansett gjennomføringsmodell av opplæringsløpet.
• Ny gjennomgang av læreplanene i fellesfagene for ytterliggere yrkesretting og relevans for yrkesfagene. Alle fellesfageksamener må være yrkesrelevante. Læreplanene i fellesfagene må i større grad utarbeides med utgangspunkt i yrkesoppgavene elevene utdanner seg til.
Kilde:bnl.no
