Men fortsatt brukes mye olje i landets militærleire og Forsvarsbygg går nå ut og ber om tilbud på fornybar varme til fire nye anlegg innen utgangen av dette året.
De siste årene har Forsvarsbygg brukt over 200 millioner kroner på å gjennomføre flere store konverteringsprosjekter i egen regi. Blant disse er Setermoen og Sessvollmoen, der det er lagt om til flisfyring, mens ved Kjevik og Gardeleiren på Huseby varmes det nå med pellets. Oljefyringa er faset ut flere andre steder også, men der har man valgt varmepumper som ny løsning.
Men i tillegg til disse egenregiprosjektene er det gjennomført flere omlegninger der Forsvarsbygg er kjøper av varme. Her er Rena Leir mest kjent, men også på Terningmoen ved Elverum og på Kongsvinger Festning kjøpes ferdig biovarme, det samme er man nå i ferd med å inngå kontrakt om ved Forsvarets anlegg på Kjeller.
Mye i nord
Og helst vil Forsvarsbygg kjøpe ferdig varme også til de anleggene som nå står for tur, Høybuktmoen ved Kirkenes, Trondenes ved Harstad, Bodin Leir ved Bodø og Fredriksvern i Stavern. – Pengene rekker lengre på den måten. Vi har nå over 90 millioner kroner til å gjennomføre det vi kaller ENØK fase 2. Om vi skulle stå for alt selv, inkludert å bygge nye energisentraler, ville det kanskje holdt til noen få anlegg. I stedet bruker vi nå disse pengene til å ruste opp den interne varmedistribusjonen en rekke steder, og ber om tilbud på ferdig varme levert fram til leiren, forteller John Ommund Syvertsen, leder for faglig ressurssenter i Forsvarsbygg Utvikling.
De fire nevnte prosjektene forutsetter at det til sammen installeres rundt 10 MW fornybar effekt. Om løsningen blir flisfyring alle stedene vil det bety et forbruk på rundt 20.000 m³ flis/år. Disse prosjektene er alle godkjent i Forsvarsdepartementet og utlysning av anbud på varmeleveranser er rett rundt hjørnet.
Mer på gang
Konvertering til fornybar energi er også utredet for Jørstadmoen, Gardermoen flystasjon, Bardufoss og ved hærens store forlegning på Skjold i indre Troms, som fyres med gamle oljekjeler.
– Vi regner med at disse prosjektene er klare i løpet av ett halvt års tid. Hva som deretter skjer avhenger av Forsvarets nye langtidsplan, som skal behandles av Stortinget til våren. Her skal det blant annet tas stilling til Luftforsvarets framtidige lokalisering. Når den er vedtatt vil det være grunnlag for å gå videre med nye prosjekter i det vi kaller ENØK fase 3, sier Syvertsen.
Miljøvennlig og økonomisk
Han sier videre at det bak utfasingen av oljefyring og elektrisk oppvarming naturligvis ligger et ønske om å redusere CO2-utslippene.
– Når alle planene som nå er klare er gjennomført vil vi ha redusert CO2-utslippene med over 20.000 tonn årlig, forutsatt at det blir valgt en CO2-nøytral løsning som bioenergi, forteller han. Men Syvertsen er klar på at tiltakene også er økonomisk begrunnet. – Vi har eksempler på at oppvarmingskostnadene har blitt halvert ved overgang til bioenergi, sier han.
Forsvarsbygg har bestemt seg for å gå ut med såkalt åpne anbudskonkurranser uten forhandlinger, der det rett og slett er den som tilbyr billigst varmtvann som får anbudet, uavhengig av teknologi.
– Energien skal være fornybar, i tillegg vil vi nok stille visse krav til arkitektonisk utforming, samt miljøkrav på støv og støy. Men dette skal framgå tydelig av konkurransegrunnlaget vi legger ut, sier Syvertsen.
Langsiktige avtaler
Han forteller videre at de varmeavtalene som hittil er inngått har hatt en varighet på 15 år, men at man nå sannsynligvis ber om tilbud for 20 år, med mulighet for forlengelse, eller at Forsvarsbygg overtar anlegget til såkalt «teknisk takst». – Vi snakker altså om skikkelig langsiktige avtaler og en sikker betaler, sier Syvertsen som forventer gunstige tilbud. Litt usikkerhet knytter det seg likevel til om det finnes et tilstrekkelig antall tilbydere til alle prosjektene. – I verste fall får vi bygge selv, vi har jo erfaring med det også, avslutter John Ommund Syvertsen.
Skrevet av Johs Bjørndal Norsk skogbruk
