- Det var faktisk litt tilfeldig at jeg begynte i rørleggerfaget

Gøransson har tre barn. Med to gutter og en jente, samt fem barnebarn ser det foreløpig ikke ut som noen av dem følger hans fotspor som rørleggere eller ingeniører. Det skal likevel sies at to av sønnene hans også jobber i BLS Norge, selv om det er i helt andre stillinger.

Men nå skal vi helt tilbake til starten. Etter ungdomsskolen prøvde Gøransson seg ett år på gymnaset uten helt å falle til ro der.

– Det var faktisk litt tilfeldig at jeg falt inn i rørleggerfaget, sier Gøransson.

Uten bakgrunn fra yrkesskole var ikke det egentlig en naturlig vei videre. Siden Gøransson ønsket å gjennomføre gymnaset for å ta høyere utdannelse, tok han heller aldri svennebrevet

– Arbeidsmiljøet ute på anleggsplassen har blitt mye bedre enn det var på 70-tallet. For noen av oss som var unge lærlinger på den tiden, var det noen tøffe tak, sier Gøransson.

Han sier at lærlingene måtte finne seg i en mye tøffere tone og lederstil. De ble også satt til mer møkkajobber enn i dag. 

– Mange har nok hatt en vanskelig tid som lærling. Det var nok veldig avhengig av hvem man jobba for, men avstanden mellom lærling og svenn og bas var uansett mye større enn i dag, sier Gøransson.

Om man ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, påpeker Gøransson at dette er hans subjektive opplevelse. 

En naturlig følge av den tøffe tonen, var mindre humor på arbeidsplassen. Det er en interessant observasjon når Gøransson mener effektiviteten er minst like god i dag som den gangen. De ansatte jobber tydeligvis ikke fortere uansett hvor hardt man snakker til dem.

– Jeg jobbet som rørlegger til fylte 25 år. Da fikk jeg en vaktmesterstilling med tilhørende leilighet i Ski sentrum, for å redusere studielån under utdannelsen.

Etter det greide han å fullføre gymnaset på ett år, for så å utdanne seg som ingeniør ved Oslo ingeniørskole. Han trodde fortsatt ikke at han skulle jobbe som rørlegger fremover.

For Torolf Karlsen AS i Oslo, hadde Gøransson prosjekteringsansvar og jobbet tre år som anleggsleder. Etter disse tre årene bar det videre til VVS-avdelingen til Jøtul der slukutdannelsen startet for alvor.

– Jeg tegnet og beregnet taksluksystemer og UV-systemer. Det ble alltid godt mottatt og sånn sett en veldig hyggelig jobb, sier Gøransson.

Selve tegnejobb kunne utføres fra hjemmekontor, noe som passet godt for familiefaren som den gang hadde et par små barn hjemme.

Oppdragene gikk ofte over flere dager, noe som gav ham et litt nærere samarbeid med sine midlertidige kollegaer.

– Det hendte seg ofte at jeg ble tilbudt en konsulentstilling hos oppdragsgiverne, sier Gøransson.

Etter hvert ble det mer og mer salg og etter seks år ble Gøransson tilbudt ny jobb som salgs og produktansvarlig hos Landis & Gyr AS, som senere ble kjøpt opp av Siemens Building Technologies rundt år 2000.

– Firmaet hadde 16.000 ansatte og jobbet over hele verden. Jeg fikk benytta ingeniørutdannelsen og deltok på «Train the trainer» kurs i Sveits og andre land, sier Gøransson.

Med ny kunnskap lærte han opp sine norske kollegaer på distriktskontorene rundt i landet. Gøransson ble det nye mellomleddet innen sitt område mellom Sveits og lokalmarkedet i Norge.

Etter hvert ble Gøransson spurt om å komme tilbake til Joti, som hadde skiftet navn fra Jøtul VVS den gangen.

Et merkelige sammentreff skulle ha det til at både daglig leder og markedssjefen plutselig døde i slutten av 2002. Det resulterte i at bedriften brått fikk et tomrom som måtte fylles.

– Jeg ble bedt om å ta utfordringen med å bli daglig leder i 2003 og gjorde det, sier Gøransson.

Videre forteller han om at han dermed arvet en organisasjon med et underskudd på 2,5 millioner kroner. 

Når Gøransson blir pensjonist, kommer han til å holde et innlegg på et av medlemsmøtene der han vil fortelle om slukets historie. Det kommer trolig til å få den treffende tittelen «fra bølle til bestevenn».

Nå har Gøransson kikket 50 år tilbake i tid. Om han skal si noe som helst om de neste 50 årene, må det være at det virker som bransjen går i retning av å bytte hele enheter. 

– Jeg tror det vil bli mer behov for montører enn håndverkere, sier Gøransson.

Han utdyper at han tror det vil gå i retning mer industrialiserte byggverk. Akkurat som det allerede settes opp nye boligblokker som bygges i fabrikkbygg, mener Gøransson at alt går i retning av pre-fab enheter. 

Et nærliggende spørsmål er naturligvis hva man gjør med den økte frakten, men han mener midlertidige pre-fab fabrikker i områdene der byggingen foregår, kan løse utfordringen. 

På slutten av året pensjonerer Gøransson seg, men han kan ikke røpe hvem etterfølgeren blir ennå. Han vet det heller ikke, siden det er deres svenske eiere som har kjørt den prosessen. 

– Men to ting kan jeg røpe. Stillingen har blitt tilbudt en person – og etterfølgeren min blir uansett en person som er langt yngre enn meg selv, avslutter Jan Gøransson, daglig leder i Purus Joti / BLS Norge, med glimt i øyet.