- Fremtidens VVS-anlegg vil være mer fleksible og ha lengre levetid

 – For å finne de beste løsningene, både VVS-teknisk og tverrfaglig, er vi opptatt av at rådgivende ingeniører (RIV) inkluderes tidsnok i prosjekteringen. Vi etterstreber derfor å være tett på kundene for å komme inn i oppdragene i tidligfase. Da har vi mulighet til å påvirke de store linjene og bistå kunden med å ta smarte valg fra starten av. Dette gjelder eksempelvis krav til miljømål, energibruk, materialvalg og ombruk, sier Kaja Bergwitz-Larsen, VVS-ingeniør og gruppeleder på avdeling Bygg og Eiendom VVS i Norconsult.

Norconsult kombinerer ingeniørfag med arkitektur og digital kompetanse, på tvers av små og store prosjekter i privat og offentlig sektor. Selskapet har hovedkontor i Sandvika i Norge og omtrent 6 300 medarbeidere fordelt på nær 140 kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Island, Polen og Finland.

Bergwitz-Larsen peker på viktigheten av å tidlig avklare oppdragsgivers reelle behov og ønsker.

– Det handler om å definere behov og sammen finne riktig ambisjonsnivå. Det hender nemlig at opprinnelige «krav» blir kuttet på grunn av økonomiske hensyn når kontraktene inngås med entreprenør. I tillegg er det viktig å ha en tidlig dialog med arkitektene (ARK) for å oppnå god arealutnyttelse og redusere tekniske føringsveier ved at tekniske rom, sjakter og våtromssoner får en hensiktsmessig plassering i bygget.

Selskapet er opptatt av å bygge intern kompetanse på prosjektering av bærekraftige løsninger.

– I Norconsult er vi opptatt av å designe bærekraftige VVS-anlegg, og vi har et internt kompetansenettverk for alle «VVS-ere» der vi deler kunnskap og erfaringer. I regi av nettverket er det utarbeidet en «Grønn veileder for VVS prosjektering», et nyttig verktøy for å finne bærekraftige løsninger innenfor dagens regelverk. Veilederen oppdateres jevnlig med nye produkter og løsninger, sier hun.

Hun forteller at avdelingen i Sandvika har egen bærekraftsgruppe som skal være en pådriver for å nå avdelingens bærekraftsmål.

– Nå jobber vi blant annet med å implementere klimagassberegninger for VVS-anlegg i prosjekteringen. Resultatene kan brukes som beslutningsunderlag for dimensjonering av føringsveier, valg av desentralisert eller sentraliserte ventilasjonsanlegg, systeminndeling og valg av antall kurser i et varmeanlegg, samt valg av plast- eller metallrør og andre materialvalg. 

– Det har de siste blitt publisert stadig flere EPDer for VVS-bransjen, og vi ser også en større interesse blant kundene. Det er viktig at vi som rådgivere fortsetter å etterspørre EPDer fra leverandørene for å drive frem videre utvikling, sier Bergwitz-Larsen.

Hun er overbevist om at digitaliseringstjenester, spesielt kunstig intelligens, er noe vi kommer til å se mer av fremover.

– Jeg arbeider nå i et oppdrag hvor prosjekteringsgruppen har samarbeidet med en ekstern KI-leverandør for å optimalisere arealbruk og redusere størrelsen på tekniske rom. Her har vi testet ut KI som en idégenerator for innredning av aggregater og hovedføringer i ventilasjonsrom i et kontorbygg, hvor RIV har bistått med inputdata og vurdering av løsningsforslag.

– Samarbeid på tvers av bransjen mener jeg også er helt essensielt for å finne fremtidens løsninger. Vi opplever en stadig økende grad av samspillsentrepriser, og jeg har tro på at vi finner de beste løsningene i fellesskap, når alle bidrar og kan lære av hverandres spisskompetanse, sier hun.

Hun forteller om et tett samarbeid med forskningsmiljøer og leverandører for utvikling av ny teknologi.

– Innenfor fagfeltet sykehusventilasjon jobber Norconsult tett sammen med forskningsmiljøer om å finne bedre og sikrere løsninger. Innenfor «standard næringsbygg», som er det min avdeling jobber mest med, deltar vi i hovedsak på seminarer, kurs og prosjektutviklingsverksted for å holde oss oppdatert på fagfeltet, dele kunnskap og diskutere aktuelle bransjeutfordringer. 

– Det skjer også en kontinuerlig utvikling hos leverandørene, spesielt på programvaresiden. Vi er derfor kontinuerlig i dialog med leverandørene for å være oppdatert, og for å tilpasse og utvikle beskrivelser, løsninger og arbeidsmetodikk.

Bergwitz-Larsen tror fremtidens VVS-anlegg vil være mer fleksible og ha lengre levetid.

– Jeg tror vi vil se større krav til fleksibilitet, og at vi får mer robuste ventilasjonsløsninger som tåler ombygging uten mye riving, samtidig som vi ikke overdimensjonerer i for stor grad. Videre tror jeg vi vil få anlegg som enkelt kan tilpasses endrede leietakere og kontormiljøer, og bygg med låste VVS-soner som ikke kan flyttes i byggets levetid. Valg av himlingstyper og utforming av teknisk himlingsgrid bør vurderes i hvert enkelt prosjekt. 

– Vi vil nok også se sentraliserte og færre oppvarmingskilder, og at varme og kjøling blir enda mer integrert i ventilasjonen slik at mengden rør i bygget kan reduseres. Vi vil også få utstyr med enda lavere energibruk enn dagens produkter, og utstyr designet for lengre levetid.

– Det er viktig at både byggherrer, entreprenører og rådgivere prioriterer systemer med lang levetid med tanke på robusthet, kvalitet, kapasitet og dokumentasjon. Jeg tror vi vil se mye mer av prefabrikkering på rørsiden. Her har vi gode erfaringer med nye prosjekteringsverktøy, og vi som rådgivere må bidra til å tilrettelegge for dette tidlig i prosjektene.

– Større grad av ombruk av VVS-installasjoner er nok også noe vi kommer til å se mer av, samt endring av verdikjeder som følge av dette. Utvikling av tjenester innen KI og LCA-metodikk (life-cycle assessment) innenfor vårt fagfelt vil også være viktige verktøy for RIV i årene fremover, sier hun.

Hvordan tror du fremtidens ventilasjonsløsninger vil se ut?
– Jeg tror vi vil se mer bruk av ventilasjonsbåren oppvarming og kjøling, enten på kun luft eller med 4-rørs bafler, og generelle tiltak som gir en forenkling i materialbruk og økonomisk besparelse. Robuste reguleringsorganer designet for lengre levetid, og kombinert funksjonalitet, eksempelvis kombinerte brann- og VAV-spjeld, eller bypass integrert i aggregater.

– Det vil nok også bli flere tilbydere av «plug & play» inneklimaprodukter og romstyring, komplett med følere, VAV-spjeld og ventiler. Ventilasjonsanlegg nøye tilpasset driftstider og tilstedeværelse vil også bli viktig. Kanskje også flere sentrale ventilasjonsanlegg i kombinasjon med personlig ventilasjon for mer målrettet tilføring av den behovsstyrte ventilasjonsandelen i næringsbygg, sier hun.

Bergwitz-Larsen forteller at interessen for de mest avanserte, og ofte dyreste, løsningene varierer blant eiendomsbesittere og byggherrer.

– Interessen og betalingsviljen for avanserte løsninger varierer fra oppdrag til oppdrag. På den ene siden er det byggherrer som stiller strenge bærekraftsmål i prosjekteringen, som har et langvarig eierskap og et ønske om å kunne følge opp alle byggenes ytelser i detalj, og som følgelig betaler for å få denne funksjonaliteten. På den andre siden er det oppdragsgivere som kun vil ha tradisjonelle anlegg med minst mulig «duppeditter», og som bare tilfredsstiller kravspesifikasjonene.

– Trenden er nok likevel at flere kunder etterspør kompetanse og krav til bærekraft i oppdrag. Mange byggherrer er opptatt av dette, spesielt BREEAM-sertifisering, og det investeres mye tid til dette i tverrfaglige møter og er noe som gjennomsyrer prosjektering i alle ledd. Vi blir også utfordret av kundene på bærekraft i forhold til hva vi klarer å oppnå i prosjekter, noe vi synes er veldig kult. 

– Så kommer man ikke unna at det er et høyt prispress på teknikk, grunnet høy prisvekst og byggekostnader. Ofte er det et sprik mellom prosjektmål og disponible midler, og en del funksjonalitet kan ende opp på en kuttliste for å få gjennomført prosjektene. En del kunder ønsker også en ombruksvurdering, men vi ser at dette vanligvis ikke blir gjennomført fordi det ofte koster mer enn å bygge nytt, sier hun.

Hun mener bransjen allerede nå må posisjonere seg for fremtidens VVS-teknologi.

–  Bransjen bør bli flinkere til å oppdatere seg både på forskning og produktutvikling. I tillegg bør man etablere bedre forbindelseslinjer mellom de som forsker på konsekvenser av dårlig innemiljø, myndighetene og oss som rådgivere og byggherrer som kan gjøre noe med det. Vi bør eksempelvis vurdere å lempe på termiske komfortkrav for ikke å bruke stadig mer energi til kjøling etter hvert som klimaet ute blir varmere. Samtidig er det viktig at myndigheter er tettere på bransjen og tydeliggjør krav i standarder, veiledninger og forskrifter. Dette gjelder blant annet innen brannsikring, for å sikre forutsigbarhet og redusere risiko.

– For å få til nødvendig utvikling må vi samarbeide om å finne løsningene i fellesskap. Vi trenger innspill fra aktører i alle ledd, det vil si eiendomsbesittere, leverandører og utstyrsprodusenter, rådgivere, entreprenører, drift- og vedlikeholdspersonell, brukergrupper, forskningsinstitusjoner og forsikringsselskaper. 
Jeg tenker det er viktig å være nysgjerrig på å utforske nye løsninger, utfordre hverandre tverrfaglig og lytte til innspill fra andre som kan noe annet enn deg selv. 

– Det vi gjør må være kunnskapsbasert slik at seriøsiteten i bransjen vår opprettholdes og at vi verken blir faglig utdaterte eller oversvømmes av aktører som ikke er fullt så opptatt av faglig stolthet. Står vi faglig støtt i hva som er oppgavene som VVS-anlegget skal løse og hvordan det kan gjøres, så kan vi også tørre å tenke nytt og hente inspirasjon fra løsninger og produkter i andre bransjer uten at det går på akkord med faglig kvalitet, avslutter Bergwitz-Larsen.