– Kommunene må ta dette alvorlig og ta ansvaret. Det er absolutt ikke godt nok at så mange barn går på skoler som ikke er godkjent.
Kommunene har to oppgaver som er viktigere enn alle andre. Det er helse og skoler og barnehager. Det er store velferdsoppgaver, og det første politikere i kommunene må prioritere før de gjør noe annet, mener Strøm-Erichsen.
Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) peker på kommunene og krever at de tar det ansvaret de har som skoleeiere.
– Så lenge det er én skole med dårlig inneklima som barn går på, så er ikke det godt nok. Alle barn skal gå på skoler med godkjent inneklima. Det er grunnleggende for læring og helse, mener Strøm-Erichsen.
– Og det må være umiddelbart på plass, sier hun og mener atr tidspunktet og plan må kommunene avgjøre.
Hun synes det er vanskelig å sette en frist, særlig fordi hun ikke vet resultatet av den gjennomgangen som Helsedirektoratet og Undervisningsdirektoratet skal gjennomføre nå i høst.
- Vi må vite mer om hva som er situasjonen før vi eventuelt setter en ny frist, samtidig som vi vil samarbeide med kommunene og tilby veiledning i arbeidet med forbedre inneklimaet, sier Strøm-Erichsen.
Det er 16 år siden forskrift om miljørettet helsevern i skoler ble innført. I 2003 ble også Opplæringsloven endret slik at elevene også der var sikret et godt inneklima.
I 2011 kom en ny revidert utgave av Folkehelseloven som også skal sikre godt inneklima. Likevel går barn hver dag på skoler hvor de risikerer å bli syke.
Strøm-Erichsen vil gå igjennom lovverkene og se på hva som bør endres for å sikre at barn ikke risikerer å bli syke når de går på skolen.
– Vi må gå igjennom tilsynsordningen og lovverket. Å sette en dato for hvor lenge en skole er godkjent er en av tingene som bør vurderes endret. Vi må også se på om det er godt nok at tilsynet utføres av kommunene selv, sier Strøm-Erichsen, til NRK.
En rapport utført av Multiconsult på oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS) konkluderte i 2008 med at skoleforfallet har en prislapp på 46 milliarder kroner.
Multiconsult skrev i sin rapport den gang at, sitat:
"Vi har i dette prosjektet registrert at kompetanse om eiendomsforvaltning, herunder vedlikehold på politisk nivå ikke er god nok. For å rette opp dette vil vi anbefale en skolering av politikerne, for eksempel som en del av KS Folkevalgtprogram5. KS Folkevalgtprogram er et opplærings- / utviklingsprogram for folkevalgte. Programmet strekker seg over hele valgperioden på fire år. Programmet skal bidra aktivt til å skape holdninger og handlinger som skal styrke lokaldemokratiet, utvikle lokalsamfunnet og styrke tjenesteytingen overfor innbyggerne."
Før der skrev Riksrevisjonen i 2005 at vedlikeholdet av kommunale bygninger var langt fra godt nok. Ifølge Statistisk Sentralforbund bruker kommunene under halvparten av det SINTEF anbefaler på vedlikehold av bygninger.
I det siste har det vært reist sterk kritikk mot situasjonen i norske skoler. Det er påpekt at 200 000 barn går på skoler som ikke har godkjent inneklima. For barna betyr det at de hver eneste dag risikerer å få vondt i hodet, hoste, og lære mindre når de er på skolen.
Blant annet er det påvist at brakker har stått i 50 år og vært brukt som klasserom under hele denne tiden.
Dette liker helseministeren dårlig.
– Kommunene har fått mye mer penger siden 2005. I tillegg har vi en rentekompensasjonsordning for rehabilitering av skolebygg, påpeker Strøm-Erichsen.
For over åtte år siden skrev Folkehelseinstituttet følgende om inneklimaet i norske skoler: Sitat:
”Det har i de senere årene vært betydelig fokus på inneklimaforholdene i skoler og barnehager. I stor grad har dette vært berettiget. I en rekke tilfeller synes det å ha utviklet seg en dårlig vedlikeholds- og bygningsmessig standard på skoler og barnehager. Mangelfult vedlikehold av offentlig bygningsmasse er dårlig forvaltning av det offentliges midler og medfører at ansatte, barn og elever kan få uverdige arbeids- og pedagogiske forhold. Det har i de senere årene vært betydelig fokus på inneklimaforholdene i skoler og barnehager. I stor grad har dette vært berettiget. I en rekke tilfeller synes det å ha utviklet seg en dårlig vedlikeholds- og bygningsmessig standard på skoler og barnehager. Mangelfult vedlikehold av offentlig bygningsmasse er dårlig forvaltning av det offentliges midler og medfører at ansatte, barn og elever kan få uverdige arbeids- og pedagogiske forhold."
Lege og forsker Knut Skulberg synes det overhodet ikke blir fokusert på inneklima i anbudsprosessene.
-Man får smellen når huset skal tas i bruk. Å gjøre om ting etterpå kan bli veldig dyrt, sier lege og forsker Knut Skulberg til Aftenposten.
Skulberg har skrevet en doktoravhandling om helse og inneklima ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han mener mange entreprenører fokuserer på å bli ferdige i tide og ikke på å lage sunne bygg.
Han får støtte av sivilingeniør og inneklimarådgiver Gaute Flatheim som mener bruken av anbud fører til at stat og kommuner velger de billigste løsningene når de skal bygge nytt. Han tror dette er årsaken til at mange får inneklimaplager.

– Vi ødelegger våre barn og unge fra barnehage og oppover, sier Flatheim.
Bruk av billige materialer som avgir gasser, avgassing fra møbler, tepper og maling, for dårlig rengjøring under byggingen og nedprioritering av ventilasjonsanlegg er resultatet av anbudsrundene, ifølge ekspertene.