Fram til 1997 var det krav om autorisasjon for å drive rørleggervirksomhet. Faglig leder i bedriften måtte ha mesterbrev. Siden har det vært fritt fram å starte en rørleggerbedrift og jobbe som rørlegger, med unntak av søknadspliktige tiltak – og de popper opp som paddehatter. I mange år har bransjeorganisasjonen advart, men uten å bli hørt.

– Nå må vi stå sammen og rope enda høyere, sier Brænne. – Mangel på krav til kompetanse fører til omdømmesvikt i faget, dårlig håndverk og mange vannskader. Slik kan det ikke fortsette!

Samlet Vestfold-benken

Nettopp lovregulering av rørleggeryrket sto på agendaen da Rørentreprenørene i Vestfold og Arild Brekke, daglig leder hos Brekke Sanitær AS i Holmestrand, møtte stortingsrepresentantene fra Vestfold. Vestfold-benken stilte mannsterkt med Kathrine Kleveland (SP), Morten Stordalen (FrP), Truls Vasvik (Ap), Erlend Larsen (H) og Grete Wold (SV).

Rundt bordet for å snakke fag satt også Oddgeir Tobiassen (direktør for kompetanse og utvikling i RørNorge), Iselin Abell Nilsen (fagsjef i RørNorge), samt Ørjan Forberg og Elin Moer Brænne fra det lokale Rørentreprenørene.

Saken fortsetter under bildet:

– Siden det ikke stilles krav til kompetanse for å starte en rørleggerbedrift, finnes det heller ingen kontrollfunksjon for arbeidet som utføres hjemme hos folk. Mange forbrukere kjøper rørleggertjenester uten å ha særlig kunnskap, og det er ofte fristende å bruke useriøse aktører der pris går foran kvalitet. Da er det kanskje ikke så rart at antall vannskader øker for hvert år, sier opplæringslederen.

Mange års kamp

Hun forteller om et godt møte med politikerne og håper de tar med seg bransjens bekymringer tilbake på sin vakt på Løvebakken. Samtidig er hun forundret over at ingenting har skjedd, til tross for at temaet har vært på agendaen i mange år, og at det burde være i samfunnets interesse å få til endringer.

– Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor ingenting har skjedd. Har vi trykket på feil knapper og drevet lobbyvirksomhet mot feil mennesker? spør hun retorisk. – Vi har jo prediket dette i mange ulike fora, vi har vist filmer, og vi har holdt appeller og innlegg – men vi når likevel ikke frem. Har vi ikke vært tydelige nok? Er det fordi ikke hele byggebransjen står samlet om en felles front for å stille de samme kravene til alle fagområder? Eller er det fordi det er valg hvert fjerde år, og vi må starte på nytt med den samme jobben gang på gang?

– Uansett årsak må vi nå sikte oss inn mot maktsenteret og sette inn støtet. I september 2025 er det forventet at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) legger frem forslag til en ny form for sentral godkjenning, der vi håper det stilles krav om at rørleggere må ha svennebrev. Denne saken må vi jobbe sammen for å påvirke til det beste for vår bransje.

Under koronanedstengningen fikk deler av rørleggerens arbeidsoppgaver status som samfunnskritisk. Også dette bekrefter at det ikke henger på greip at det ikke stilles krav for å etablere en rørleggerbedrift, mener hun.

– Hvis det er fastslått at det er behov for rørleggere i en krisesituasjon, bør myndighetene være trygge på at alle rørleggere kan sitt fag og virkelig kan bistå med samfunnskritiske oppgaver.

– Må slutte å stå med lua i hånda

Arild Brekke, daglig leder hos Brekke Sanitær AS i Holmestrand, tok initiativ til møtet og er en av mange i bransjen som stiller seg bak RørNorges kampsak. Også han stiller spørsmålet om hvorfor de ikke har kommet lenger, når dette er en så viktig sak for så mange.

– Erlend Larsen spurte i møtet hva Kommunaldepartementet og Direktoratet for byggkvalitet svarer når vi kontakter dem om dette temaet. Spørsmålet er nok heller om vi i det hele tatt snakker med dem. Vi sier vi jobber mye med denne saken, men gjør vi virkelig det? Og hvordan jobber vi i så fall? Det må være lov å stille seg litt undrende når ingenting har skjedd på fem år. Står vi bare med lua i hånda?

– Det eneste jeg ønsker, er at vi som rørleggere får et bevis på at vi virkelig er rørleggere. Det er vel ikke for mye å be om?